Redigerer
Nukleotid
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Kjemisk struktur == [[Image:Ribose structure 2.png|thumb|Figure 2: Strukturformel for ribose med nummerering av karbonatomene]] Utgangspunktet for oppbygningen av et nukleotid er [[nukleosid]]ene, som igjen består av en [[pentose]] (enten ribose eller 2'-deoxyribose) med en nitrogenbase, enten en [[purin]]- eller en [[pyrimidin]]base knyttet til pentosens karbonatom nummer 1 via en [[glykosid]]binding. Angående nummereringen av karbonatomer i et nukleosid (og et nukleotid) bruker man rene tall i purin/pyrimidindelen og tall med apostrof i sukkerdelen av molekylet. I nukleotidene er det knyttet én eller flere [[fosfat]]grupper til sukkerdelen av nukleosidet. Avhengig av hvor mange fosfatgrupper og hvordan de er festet kan en dele inn i ulike grupper av nukleotider: ===Nukleosidmonofosfater === Dette er det man oftest tenker på som ”vanlige” nukleotider, slike man finner lenket sammen i DNA og RNA. I disse er det knyttet én fosfatgruppe til sukkerdelen av et nukleosid. Strengt tatt kan en tenke seg 2’, 3’, og 5’-nukleotider etter hvor fosfatgruppa er koblet, men av de naturlig forekommende finner vi nesten utelukkende 5’-nukleotider. Best kjent er 5’-adenosinmonofosfat (AMP), se figuren ovenfor. Bortsett fra byggesteinene i DNA, som betegnes deoksyribonukleotider, inneholder nukleosidmonofosfat-molekylene ribose. ===Nukleosiddi- og trifosfater === Disse kan dannes ut fra de foregående ved at det knyttes henholdsvis én eller to ekstra fosfatgrupper til den eksisterende. Bindingen mellom to fosfatgrupper kalles en fosforsyreanhydridbinding, og er av en annen og mindre stabil type enn den mellom den første fosfatgruppa og ribose/deoksyribose. Det frigjøres energi ved [[hydrolyse]] av en fosforsyreanhydridbinding. dette er bakgrunnen for at ATP og andre nukleosiddi- og trifosfater kan fungere som energilagrere i cellene. ===Sykliske mononukleotider === Disse kan tenkes oppstått fra 5’-nukleotider (nukleosidmonofosfater] ved at fosfatgruppa også danner en esterbinding med [[hydroksyl]]gruppa på karbonatom nummer 2’. Viktige i regulering av stoffskifteprosesser er: syklisk AMP og syklisk GMP.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Spirer 2024-08
Kategori:Store spirer
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon