Redigerer Nubiere (avsnitt)

== Nubisk historie ==
[[Fil:SphinxOfTaharqa.jpg|thumb|Sfinksen av Taharqa, som representerer den mest kjente nubiske kongen]]
Nubia ble hjemlandet for Afrikas tidligste svarte sivilisasjon med en historie som kan bli sporet tilbake til rundt 2000 f.Kr. via nubiske monumenter og kulturgjenstander, foruten også skriftlige nedtegnelser dokumentert i Egypt og [[Roma]]. I antikken var Nubia en land med store naturrikdommer, [[gull]]miner, [[ibenholt]], [[elfenbein]], og [[røkelse]] som alltid var høyt verdsatt av dets naboland.

Nubierne var folket i nordlige [[Sudan]] og sørlige Egypt. Med en historie og tradisjoner som kan bli ført tilbake til sivilisasjonene morgen bosatte nubierne langs bredden av [[Nilen]] fra [[Aswan]]. Langs den store elven utviklet de en av de eldste og største sivilisasjoner i Afrika. Inntil de tapte deres siste kongedømme, Kristne Nubia, hadde nubierne kun fem århundrer tidligere vært de viktigste rivalene til Egypt, den andre store sivilisasjonen i nordøstlige Afrika.

Nubierne og egypterne erobret hverandre gjensidig flere ganger i deres historie. [[Taharqa]] er den mest velkjente av alle nubiske herskere. Han var sønn og tredje etterfølger av kong [[Piye]], den nubiske konge av Napata som erobret Egypt. Taharqa ble kronet konge en gang rundt år 690 f.Kr. i [[Memfis i Egypt|Memfis]]. Han hersket over både Nubia og Egypt, og henga seg til mange former for fredelige sysler som gjenreisingen av oldtidens templer i både Egypt som Nubia, og bygde nye helligdommer som det i Kawa. I februar/mars 673 f.Kr. ble en hær sendt av den [[Assyria|assyriske]] kongen [[Asarhaddon]] beseiret og nedkjempet av egypterne, men dette var den siste av de egyptiske suksesser. I april 671 f.Kr. var assyrerne tilbake, og denne gangen erobret de Memsis den 11. juli. Taharqa hadde allerede forlatt byen, men hans bror og sønn ble tatt til fange.

I nedre Egypt utpekte Asarhaddon de innfødte fyrstene som guvernører. En av disse var [[Necho I]], en etterkommer av [[Tefnakht]] som bodde i Sais på den vestlige delen av [[Nildelta]]et. I mellomtiden kjempet Taharqa tilbake, okkuperte Memfis i år 669 f.Kr. og tvang fyrstene til å underkaste seg.

Dette provoserte fram et tredje assyrisk militærtokt, men det ble avbrutt da Asarhaddon døde. Han ble etterfulgt av [[Asurbanipal]] som satte i gang et fjerde hærtokt i 667/66, tok Memfis og herjet [[Teben (Egypt)|Teben]]. Ettersom fyrstene opplagt ikke til å stole på, valgte den assyriske kongen den ene som kunne bli betrodd, Necho. Etter Taharqas død i 664 forsøkte hans etterkommer [[Tantamani]] å gjenerobre Memfis, men Necho beseiret ham, og selv om han selv ble drept i kampene forble makten i hans familie. Det var hans sønn [[Psammetik I]] som forente Egypt og var listig nok til å gi assyrerne det inntrykk av han fortsatt tjente dem etter at de hadde blitt tvunget til å kalle tilbake alle sine soldater da det brøt ut borgerkrig i Assyria i 651 til 648 f.Kr. [[Taharqa-sfinksen]] ble funnet i Kawa Sudan og er i dage utstilt i [[British Museum]].

Tilstrømmingen av [[arabere]] til Egypt og Sudan førte til undertrykkelse av den nubiske identiteten som fulgte etter at det siste nubiske kongedømmet falt sammen i 1900. En betydelig del av den moderne nubiske befolkningen ble fullstendig arabifisert og en del hevder faktisk å være arabere. Alle nubiere har i dag blitt konvertert til [[islam]], og [[arabisk]] har blitt deres hovedspråk med tillegg av deres stedegne gammelnubiske språk. Den mest særegne karakteristikk for nubierne er deres kultur: klær, danser og musikk, foruten også det opprinnelige språket.