Redigerer Notre-Dame (avsnitt)

==Historie==
=== Forgjengerbyggverk ===
Den gotiske middelalderkatedralen erstattet et forgjengerbyggverk som oppstod under den [[frankerriket|frankiske]] kong [[Childebert I]] (konge fra 511 til 558) rundt 540/550, en kirke som så ble katedral, kjent som Cathédrale St. Etienne (Stefansdomen). Den katedralen lå 40 meter vest for dagens Notre-Dame, var bredere og lavere og omtrent halvparten så stor. For sin tid var den svært stor, bestod av skip og fire sideskip separert av marmorsøyler, og dekorert med [[mosaikk]]er.<ref name="notredamedeparis.fr"/><ref name=PREMIERES>{{cite web|title=Notre-Dame de Paris. Une des premières cathédrales gothiques de France|url=http://www.andurand.net/HdA/seconde/moyen%20age/gothique/notre%20dame%20paris.pdf|language=fr|format=PDF|author=Andurand, Olivier|access-date=15. april 2019|url-status=live|df=dmy-all}}</ref>

Stedet er, etter [[Panthéon (Paris)|Panthéon]] og et begravelseskapell omtalt av [[Gregor av Tours]] i den daværende [[nekropol]] Saint-Marcel, ett av de eldste av de kjente kristelige bønne- og kultsteder innenfor det som i dag er Paris' bygrenser.

Det antas at Cathedrale St.-Etienne ble oppført et sted der det i førkristen tid kan ha vært et [[gallo-romersk kultur|gallo-romersk]] tempel dedisert til den romerske guddom [[Jupiter (mytologi)|Jupiter]] - en indikasjon et funn i 1710 av den såkalte ''[[pilier des nautes]]'' - en stele som knytter an til Jupiter.

<gallery mode="packed" heights="140px" caption="Notre-Dame de Paris fra 1400-tallet til 1800-tallet">
La Descente du Saint-Esprit.jpg|''La Descente du Saint-Esprit'', av [[Jean Fouquet]] (ca 1450).
BnF - Latin 1226-2 Pontifical romain aux armes de Jean II de Mauléon - Notre-Dame de Paris.jpg|Notre-Dame ca 1525-1530 (fra et romersk pontifikale).
Paris; The Hotel-Dieu an Notre Dame. Wellcome M0011668.jpg|Anonym gravering (1500-tallet).
ND de Paris 1699.jpg|[[Le parvis de Notre-Dame]] i 1699.
Paris 1776.JPG|Notre-Dame de Paris i 1776.
Notre-dame mit der archeveche.jpg|Notre-Dame og bispepalasset i 1826 (av [[Eduard Gaertner]]).
Notre-Dame - Eglise Cathédrale de Paris 2.jpg|Notre-Dame ved slutten av 1800-tallet.
</gallery>

=== Den gotiske kirken: Bakgrunn ===
[[File:Cathédrale Notre-Dame de Paris, 2012, interior (8).JPG|thumb|]]
Notre-Dame var en av de første [[Gotisk arkitektur|gotiske]] katedralene. Skulpturene og [[glassmaleri]]ene viser [[naturalisme]]ns innflytelse, noe som gir dem et annet preg enn den tidligere [[Romansk arkitektur|romanske arkitekturen]]. Notre-Dame var en av de første bygninger i verden som fikk [[strebebue]]r.

Fra først av var det ikke tanken at bygningen skulle ha strebebuer rundt koret og skipet, men etter man var kommet i gang med byggingen og de tynne veggene (en gotisk innovasjon) vokste seg høyere, begynte det å oppstå belastningssprekker når veggene buktet utover. Strebebuene ble lagt til for å forhindre ytterligere skader. I mange år så man ned på strebebuene, ettersom det etter sigende så ut som stillasene var blitt gjenglemt slik at katedralen fikk et ufullbyrdet utseende.

=== Den gotiske kirken: Bygging ===
[[File:Notre_Dame_Querschiff.JPG|thumb|Tverrskipet]]
[[Fil:HolyCrown.JPG|thumb|Relikviebeholder (''relikvarium'') med [[Kristi tornekrone]].]]
I 1160 lot biskop [[Maurice de Sully]] den daværende Pariskatedralen rive. Den var etter hans skjønn uverdig sitt oppdrag. Ifølge en legende fikk de Sully en visjon av en herlig ny katedral og skisserte den i jorden foran den gamle katedralen. For å kunne oppføre den nye katedralen måtte også mange hus rives og en ny vei bygges for å kunne føre frem byggematerialet.

Det råder forskjellige meninger om hvem som la ned grunnsteinen, biskop de Sully eller [[pave Alexander III]].{{sfn|de Villefosse|1980|p=25}}{{sfn|Henriet|2005|p=294}} Under oppføringen arbeidet flere [[arkitekt]]er med byggingen, noe de forskjellige stilene og høydene på tårnene vitner om. Disse ble ferdige i 1245, og katedralen var ferdig omkring 1345.

'''Første byggefase:''' I 1163, i [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]]s regjeringstid, ble byggearbeidet påbegynt. Det dreide seg da om koret og to koromganger, under biskop Maurice de Sully og kong [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]]. Koret stod ferdig og ble innviet i 1182.

'''Andre byggefase:''' Frem til året 1190 bygde man den midtre tredel av kirkeskipet, bestående av [[kryss (arkitektur)|kryss]] med [[tverrskip]], de tre foranliggende [[travé]]er av hovedskipet og to travéer for de begge sørlige og nordlige sideskipene. Skipet fikk i denne fasen ingen riktig avslutning mot vest.

'''Tredje byggefase''', fra 1190 til 1225, var da man bygde de nedre delene av vestfronten og den fremre tredel av kirkeskipet, bestående av hovedskipets fremre travé med alle de fire sideskipenes nedre etasjer. De første atten årene gikk med til fundamenteringen. Fra 1208 bygde man første etasjehøyde av vestfronten med de tre store portalene, og utsmykket dem. Fra 1218 ble de første to travéer i kirkeskipet til oppe i høydene, slik at de sikret vestfasadens stabilitet. Fra 1220 til 1225 tilkom nivået med vinduet med den vestlige vindusrosetten. Dervet var kirkeskipet bygd i hele sin lengde.

'''Fjerde byggefase:''' Fra 1225 til 1250 ble tårnene bygd med alle sine etasjer. Byggeplanene endret seg, og man justerte og ombygde en del. Fra ca 1230 ble skråtakene over sideskipene erstattet med flate tak, noe som muliggjorde større vinduer. Inn mot sideskipene ble det bygget kapeller mellom strebesøylene. Nordtårnet ble ferdig i 1250, og med det var katedralen faktisk helt ferdig.

=== Den gotiske kirken: Moderniseringer og utvidelser frem til midten av 1300-tallet===
Etterhvert var man blitt misfornøyd med at de tidligst bygde deler, som tverrskipets fasade, var i [[romansk stil]], og dermed stod i kontrast til vestfrontens moderne gotiske fasade. Derfor ble tverrskipet tildels tatt ned, og under ledelse av [[Jean de Chelles]] (fra 1250 og fremover) forlenget mot nord og deretter mot sør. Han skapte en ny, gotisk nordfasade til tverrskipet.

Sørfasaden var det så hans etterfølger [[Pierre de Montreuil]] som tok seg av - han var også med på utformingen av [[Sainte-Chapelle]]. Etterpå begynte han å erstatte korets romanske strebepillarer med gotiske.

Den neste byggmesteren, [[Pierre de Chelles]], innrettet [[Lektorium|lektoriet]], og i 1296 begynte han med byggingen av en dobbelt [[koromgang]] med en  [[Kapellkrans|krans av kapeller]].

[[Jean Ravy]] var byggmester fra 1318 til 1344. Han fullførte de iste sidekapellene i koromgangen og bygde korets mest elegante strebepillarer. I det indre av koret begynte han med utformingen av [[korskranke]]ne. Hans nevø [[Jean le Bouteiller]] ledet arbeidene fra 1344 til 1363.

Hans etterfølger [[Raymond du Temple]] bragte byggearbeidene til avslutning; han fullførte fremfor alt korskrankene.

=== Detaljer fra kirkens og landets historie===
[[Heraclius av Jerusalem]] oppfordret til [[det tredje korstog|et nytt korstog]] i 1185 fra den da fremdeles uferdige katedralen.

På 1200-tallet ble Notre-Dame sentrum for europisk musikkliv særlig ved [[Léonin|Leonin]] og hans elev [[Pérotin|Perotin]] som trolig virket der. Flerstemmig sang ([[organum]]) nådde et høydepunkt på den tiden og kalles Notre-Dame-epoken (også kalt Notre-Dame-skolen) som hadde innflytelse i århundrene etterpå.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090203026|tittel=Musikk|forfatter=Rademacher, Johannes|forlag=Cappelen|isbn=8202159857|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000051|tittel=Musikkhistorisk oversikt|forfatter=Hjorthaug, Sigmund|forlag=Høyskoleforl.|isbn=8276342744|utgivelsessted=Kristiansand|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307091|tittel=Cappelens musikkleksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202036909|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref><ref name=":6" />

I 1239 ble i en kortere tid [[Kristi tornekrone]], anskaffet av [[kong Ludvig IX|kong Ludvig IX av Frankrike]] fra Konstantinopel, oppbevart i kirken, men da [[Sainte-Chapelle]] stod ferdig, ble den flyttet dit. I moderne tid ble den ført tilbake til Notre-Dame.
[[Fil:Jean-François de Gondi.jpg|miniatyr|[[Jean-François de Gondi]], den første erkebiskopen.]]
I 1302 var det hit at det for første gang ble innkalt til [[stenderforsamling]], av [[kong Filip IV av Frankrike]].

Skjønt de franske konger tradisjonelt ble kronet i katedralen [[Notre-Dame de Reims]], lot den ti år gamle engelske kongen [[Henrik VI (England)|Henrik VI]] seg krone til konge av Frankrike i Notre-Dame de Paris under [[hundreårskrigen]] i 1431.

I 1455 åpnet revisjonsprosessen om [[Jeanne d'Arc]]s sak her, drøyt 20 år etter at hun var blitt henrettet etter en rettsprosess manipulert av engelske interesser. Et teologpanel analyserte vitnemål fra 115 vitner, kjennelsen var at Jeanne d'Arc heller var en martyr, og at den avdøde hovedaktør i den tidligere prosessen, biskop [[Pierre Cauchon]], hadde forbrutt seg<ref>{{Cite web|url=http://archive.joan-of-arc.org/joanofarc_1456_july_7.html|author=Williamson, Allen|title=Joan of Arc, Declaration of Innocence : July 7th, 1456|website=archive.joan-of-arc.org|access-date=2019-02-03}}</ref> ved å ha domfelt en uskyldig kvinne.

I 1548 skadet [[hugenott]]er noen av Notre-Dames statuer, idet de betraktet dem som avguderi.<ref name=Chavis>{{cite news |url=http://traveltips.usatoday.com/notre-dame-cathedral-france-3356.html |title=Facts on the Notre Dame Cathedral in France |author=Chavis, Jason |work=USA Today |accessdate=3. august 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131023060157/http://traveltips.usatoday.com/notre-dame-cathedral-france-3356.html |archive-date=23. oktober 2013 |url-status=yes |df=dmy-all |archivedate=2013-10-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131023060157/http://traveltips.usatoday.com/notre-dame-cathedral-france-3356.html }}</ref>

I 1558 ble den senere kong [[Frans II av Frankrike|Frans II]] viet i kirken til den unge [[Maria Stuart]]. I 1572 giftet den blivende konge [[Henrik IV av Frankrike|Henrik IV]] og [[Margarete av Valois]] seg her. Utvekslingen av det ekteskapelige samtykke med vielse og velsignelse fant sted under portalen, siden den protestantiske brudgommen ikke ville sette sine ben i den katolske katedralen.

Den 20. oktober 1622 ble Paris opphøyet fra bispedømme til metropolitanerkebispedømme. Den første erkebiskopen var [[Jean-François de Gondi]] (1622–1654).

I opplysningstidens tidsalder ble i 1728 de fargerike glassmaleriene erstattet med gjennomsiktige hvite glassvinduer, og veggene ble overmalt med hvitt. I de følgende årtier ble flesteparten av figurene på tårnene fjernet.{{tr}} En kolossal statue av den hellige Kristoffer, som stod inntil en søyle nær ved kirkens vestre inngang og som stammet fra 1413, ble ødelagt i 1786. Spiret, som var blitt skadet under en kraftig storm, ble fjernet i annen del av 1700-tallet.
[[Fil:Fête_de_la_Raison_1793.jpg|thumb|''Fête de la Raison'' («Fest for fornuften»), feiret med et tablå i den sekulariserte katedralen i 1793]] 
I 1793 stormet forkjempere for [[den franske revolusjon]] det katolske gudshuset. De ødela interiøret, og metallgjenstandene ble nedsmeltet i [[Monnaie de Paris|Hôtel des Monnaies]]. I motsetning til mange franske klostre ble ikke kirken revet ned som det symbol på kristen tro den var. Den ble imidlertid omgjort til tempel for kulten til «det høyeste vesen» (''culte de l’Être suprême''), det vil si «fornuften». I hele landet ble den gamle religionen forsøkt erstattet med hyllesten til en allegorisk ''«Fornuftens gudinne»''. Ved de første høytidelighetene for denne statskulten fremstilte en provokativt kledd Sophie Momoro<ref name=Scurr267>{{harvnb|Scurr|1989|p=267}}</ref>, hustru til en av kultens utviklere, [[hébertist]]en [[Antoine-François Momoro]], gudinnen i Notre-Dame.

Under revolusjonen ble hodene hogd av de 28 statuene av bibelske konger. Hærverket fant sted fordi de revolusjonære trodde det dreide seg om statuer av franske konger.<ref name=Alexander>{{cite news |url=http://www.planetware.com/paris/notre-dame-de-paris-f-p-nd.htm |title=Visiting the Cathédrale Notre-Dame de Paris: Attractions, Tips & Tours |work=planetware |accessdate=21. april 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170516140251/http://www.planetware.com/paris/notre-dame-de-paris-f-p-nd.htm |archive-date=16. mai 2017 |url-status=live |df=dmy-all }}</ref> Mange av hodene ble funnet under en utgravning i nærheten i 1977 og er nå utstilte på [[Musée de Cluny]]. [[Libertas (gudinne)|Frihetsgudinnen]] erstattet Jomfru Maria på flere altere.<ref name="Herrick">James A. Herrick, ''The Making of the New Spirituality'', InterVarsity Press, 2004 {{ISBN|0-8308-3279-3}}, s. 75-76</ref> Katedralens største klokker ble spart for å bli nedsmeltet. Alle de andre større statuene på fasaden, med unntak av statuen av Jomfru Maria ved klausurportalen, ble ødelagt.<ref name="notredamedeparis.fr"/> Senere ble kirken lager for mat og vin og til diverse andre ikke-religiøse formål.<ref name=Chavis/>
[[Fil:Jacques-Louis David 019.jpg|thumb|[[Jacques-Louis David]]s [[Keiserkroningen|maleri av Napoléon som kroner Josephine]] under sin egen keiserkroningsseremoni i  1804]]
Ved undertegnelsen av [[konkordatet av 1801]] tillot [[Napoléon Bonaparte]] liturgisk katolsk bruk av katedralen; den ble så igjen katolsk gudstjenestested i 1802. Napoleon og hans hustru [[Joséphine de Beauharnais|Joséphine]], med [[pave Pius VII]] som offisierende, ble kronet til keiser og keiserinne av Frankrike der den 2. desember 1804.

Katedralen var også stedet for Napoleons ekteskap med [[Marie-Louise av Østerrike]] i 1810. Her ble senere [[Henri, hertug av Bordeaux|Henri, greven av Chambord]], døpt i 1821, og senere er en rekke franske presidenter av [[den tredje franske republikk]] blitt begravet herfra.

Tidlig på 1800-tallet hadde katedralen vesentlige oppussings- og restaureringsbehov. [[Victor Hugo]]s bok ''[[Ringeren i Notre-Dame]]'' (1831), med katedralen som sin handlingsarena (på fransk heter boken ''Notre-Dame de Paris''), bidro til at restaureringskampanjen som endte med en beslutning (1844) om å sett i gang, fikk stor folkelig oppslutning. Kirken ble restaurert i 1845–1864 under ledelse av [[Eugène Viollet-le-Duc]]. Blant annet fikk kirken et nytt [[sakristi]],<ref name="notredamedeparis.fr">{{Kilde www |url=http://www.notredamedeparis.fr/en/la-cathedrale/histoire/historique-de-la-construction/ |tittel=Historique de la construction |besøksdato=2019-04-16 |utgiver=Cathédrale Notre-Dame de Paris |språk=fransk |arkiv-dato=2018-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180712152833/http://www.notredamedeparis.fr/en/la-cathedrale/histoire/historique-de-la-construction/ |url-status=død }}</ref> det spiret som var blitt nedmontert ble erstattet med et nytt som raget opp til 93 meters høyde, og flere av de religiøse kunstverk som var blitt ødelagt under den franske revolusjonen ble gjenskapt.<ref>{{Webbref |url=http://www.notredamedeparis.fr/en/la-cathedrale/histoire/historique-de-la-construction/ |titel=Historique de la construction |hämtdatum= |författare= |efternamn= |förnamn= |författarlänk= |efternamn2= |förnamn2= |datum= |år= |månad= |format= |verk= |utgivare=Notre Dame de Paris |sid= |språk=franska |doi= |arkivurl=https://web.archive.org/web/20180712152833/http://www.notredamedeparis.fr/en/la-cathedrale/histoire/historique-de-la-construction/ |arkivdatum= |citat= |ref= }}</ref>

I 1853 ble [[Napoleon III]] og [[Eugénie de Montijo]] ekteviet i kirken.

I 1931 skjøt [[Antonieta Rivas Mercado]] seg ved alteret med en pistol som tilhørte elskeren [[Jose Vasconcelos]]. Hun døde på stedet.
[[File:The_Campaign_in_North-west_Europe_1944-45_BU127.jpg|thumb|Den 26. august 1944, enheter fra den franske 2. armerte divisjon foran kirken.]]

Den 26. august 1944 ble det sunget et ''[[magnificat]]'' for [[frigjøringen av Paris]], i nærvær av [[Charles de Gaulle|general de Gaulle]] og [[Philippe Leclerc de Hauteclocque|general Leclerc]]. Den 9. mai året etter ble det feiret med [[Te Deum|tedeum]] her i anledning av andre verdenskrigs slutt i Europa. Liturgien ble feiret av [[Emmanuel-Célestin Suhard|kardinal Suhard]] og til stede var blant annet regjeringsmedlemmer og ambassadørene fra [[USA]], [[Sovjetunionen]] og [[Storbritannia]]. Fra det store orgelet tonet melodien til [[la Marseillaise]].<ref>[[Le Figaro]], n° 228, 10. mai 1945.</ref><ref name=":4" />

I 1963 ble det på initiativ av kulturminister [[André Malraux]] og for å markere kirkens 800-årsjubileum, foretatt en rensing av kirkens fasader med fjerning av århundres lag av sot og skitt, slik at den kunne fremstå i sine opprinnelige lyse farger.<ref>{{cite book|last=Laurent|first=Xavier|title=Grandeur et misère du patrimoine, d'André Malraux à Jacques Duhamel (1959–1973)|year=2003|isbn=9782900791608|oclc=53974742|language=fr}}</ref> I 1970 ble det holdt en rekviemmesse for [[Charles de Gaulle]] i katedralen.<ref name=":4" />

Svært omfattende restaurerings- og vedlikeholdsarbeider - særlig med ytterligere rensing og rengjøring - tok til i 1991 og pågikk til 2000.<ref name="notredamedeparis.fr"/>

I 2013 begikk den franske forfatteren [[Dominique Venner]] offentlig selvmord med pistol i kirken, mens {{formatnum:1500}} kirkebesøkende var til stede, som en protest mot innføringen av likekjønnet ekteskap.

I 2015 ble den store messen for [[Terrorangrepet i Paris 13. november 2015|ofrene for terrorangrepene i byen den 13. november]] feiret her.

I september 2016 ble en terrorbombing av katedralen forhindret: En bil full av eksplosiver ble funnet plassert rett ved siden av katedralen. I februar 2017 arresterte politiet fire personer i [[Montpellier]], blant dem en 16-årig jente og en 20-årig mann som fra før var i søkelyset for bånd til ekstremistiske islamske grupper, og anklaget dem for å planlegge en reise til Paris for å angripe katedralen.<ref name="McAuleyFoilsAnother">{{cite news|last1=McAuley|first1=James|title=After Louvre attack, France foils another terrorist plot|url=https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2017/02/10/after-louvre-attack-france-foils-another-terrorist-plot/|accessdate=14. februar 2017|newspaper=The Washington Post|date=10. februar 2016}}</ref> I juni 2017 ble besøkende holdt midlertidig innesperret i kirken for sin egen sikkerhets skyld, idet en mann med hammer hadde angrepet politi utenfor.<ref>{{cite web |title=Paris: Inside Notre-Dame during lockdown |url=https://www.bbc.co.uk/news/av/world-europe-40175391/paris-inside-notre-dame-during-lockdown |website=BBC |accessdate=15. april 2019}}</ref><ref>{{cite web |title=Notre Dame, Paris: Hundreds put in terror lockdown |url=https://www.qt.com.au/news/notre-dame-paris-hundreds-put-terror-lockdown/3186662/ |website=Queensland Times |accessdate=15. april 2019 |archive-date=2019-04-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190415224122/https://www.qt.com.au/news/notre-dame-paris-hundreds-put-terror-lockdown/3186662/ |url-status=yes }}</ref>

Blant klenodiene i kirken er relikvariet med [[Kristi tornekrone]], bragt dit fra kirken Saint-Chapelle.

[[File:Notre Dame de Paris main gate.jpg|thumb|Hovedportalen]]