Redigerer Norwich (avsnitt)

== Historie ==
=== Romersk tid ===
[[Romersk Britannia|Romerne]] la hovedstaden i Storbritannia til ''[[Venta Icenorum]]'' 3,5&nbsp;km sør for Norwich rett ved landsbyen [[Caistor St. Edmund]].

[[Fil:Arms of Norwich.svg|thumb|right|Våpenskjoldet til Norwich]]
=== Eldre engelsk tid og normannernes erobring ===
Det finnes to foreslåtte modeller av hvordan Norwich utviklet seg. Det er mulig at tre atskilte [[angelsaksere|angelsaksiske]] bosetninger, en nordenfor elven [[Wensum]] og to på hver sin side sør for elven, slo seg sammen ettersom de vokste seg større. Den andre modellen er at en ny angelsaksisk bosetning nordenfor elven dukket opp i midten av det [[600-tallet]] etter at de tre andre var blitt forlatt. Den eldgamle byen var et blomstrende midtpunkt for både byttehandel og andre typer handelsvirksomhet i [[East Anglia]] til [[1004]] e.Kr. da byen ble plyndret og brent av vikingen [[Svein Tjugeskjegg]]. Handelsmynter og potteskår fra [[Rhinland]] som kan dateres tilbake til det [[8. århundre]]t indikerer at handel over lengre avstander skjedde lenge før dette. Mellom [[924]] og [[939]] ble Norwich etablert som en by på grunn av det faktum at byen hadde sin egen mynt. Ordet ''Norvic'' dukker opp på mynter rundt om i [[Europa]] som ble lagd i denne perioden under [[Adalstein av England|Adalstein]]. Nordboere hadde sterk innflytelse i Norwich i 40-50 år til slutten av [[800-tallet]], og de opprettet et angelsaksisk-skandinavisk område mot den nordlige enden av den nåværende King Street.

[[Fil:Norwich_Cathedral_from_lawns.jpg|thumb|230px|left|[[Norwich-katedralen]]]]
Ved [[normannernes erobring av England]] i [[1066]], var Norwich en av de største byene. ''[[Domesday Book]]'' ([[1086]]) har det nedskrevet at Norwich hadde omtrent 25 kirker og en befolkning på mellom 1000 og 5000 innbyggere. I den stod det også om beliggenheten til en angelsaksisk kirke i Tombland, der den angelsaksiske markedsplassen lå, og nå senere [[Norwich-katedralen]]. Norwich fortsatte å være et hovedsenter for handel siden Wensum var en passende eksportrute ut til sjøen. Kvernsteiner og andre gjenstander fra [[Skandinavia]] og Rhinland har blitt funnet under utgravinger i sentrum av Norwich som daterer tilbake til [[1000-tallet]] og fremover.

Da [[Norwich Castle]] ble bygd på [[1070-tallet]], ble den angelsaksiske bosetningens område sør for Wensum mer eller mindre ødelagt på grunn av slottsbyggingen. Normannerne lagde istedenfor en ny bosetning rundt slottet og området vestenfor. Dette ble kjent som «The new borough» (Den nye byen) eller «The French borough» (Den [[Frankrike|franske]] byen) som sentrerte seg rundt normannernes egen torgplass, lå der byens nåværende kjøpmannstorg (Provision Market) ligger.

I [[1096]] begynte [[Herbert av Losinga]], biskopen av [[Thetford]], byggingen av [[Norwich-katedralen]]. Hovedmaterialet til konstruksjonen var [[kalkstein]] importert fra [[Caen]] i [[Normandie]]. For å transportere byggesteinen til plassen der katedralen skulle bygges, grov munker en [[Kanal (vannvei)|kanal]] fra elven, hvor [[Pulls Ferry]] ligger i dag, og hele veien opp til østveggen på katedralen. Herbert de Losinga flyttet sitt bispesete dit, og Norwich-katedralen ble katedralkirken for [[Norwich bispedømme (England)|Norwich bispedømme]]. Biskopen av Norwich skrev fortsatt under med ''Norvic''.

=== Middelalder ===
På midten av [[1300-tallet]] hadde Norwich sine omtrent 4&nbsp;km lange bymurer blitt ferdigbygget. Disse gikk langs elven og gjerdet inn et større område enn hele [[City of London]]. En ulempe ved dette var at når veggene var bygget, ble det ulovlig å bygge utenfor dem, noe som hemmet utvidelsen av byen.

I [[1144]] ble [[jødene]] i Norwich løgnaktig beskyldt for ritualmord etter at en gutt ([[Vilhelm av Norwich]]) ble funnet død med flere stikksår. Denne hendelsen ble grunnlaget for en kult, og William oppnådde martyrstatus. Etter hvert ble William også [[helligkåring|helligkåret]]. Sankt William-kulten tiltrakk seg store mengder pilegrimer, noe som gjorde den lokale kirken rikere. Den [[6. februar]] [[1190]] ble jødene i Norwich massakrert, med unntak av et fåtall som søkte tilflukt i festningen.

Rikdommen som finansierte byggingen av mange vakre kirker, kom fra [[Ull (tekstil)|ull]]handel opp gjennom [[middelalderen]]. Norwich har fortsatt flere middelalderkirker enn noen annen by i Vest-Europa nord for Alpene. Gjennom denne perioden skapte Norwich handelsforbindelser med store deler av Europa der markedet strakk seg fra Skandinavia i nord til Spania i sør. Omkring denne tiden ble byen et «county corporate» (noe som tilsvarer den nåværende [[enhetlig myndighet|enhetlige myndigheten]]) og ble hovedstad for en av de tetteste befolkede velstående [[tradisjonelt grevskap (England)|grevskapene]] i [[England]].

Den store immigrasjonen i [[1567]] førte med seg et vesentlig [[Vallonia|vallonsk]] veversamfunn til Norwich. Norwich har vært bosted for flere ulike minoriteter, blant annet for de franske [[hugenotter|hugenottene]] og de belgiske vallonske samfunnene på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]]. Disse immigrantene var i lokalsamfunnet kjent som ''strangers'' («fremmede»). Kjøpmannshuset som nå er et museum, var deres tidligste oppholdssted i byen, og det er fortsatt kjent som ''Stranger's Hall'' («De fremmeds hall»). Det virker som ''the strangers'' var integrert i lokalsamfunnet uten noen store problemer fra begge sider, kanskje minst hos forretningsfolket som hadde mest å tjene på deres ferdigheter. Da ''the Strangers'' kom til Norwich, økte handelen med fastlandseuropa, noe som la til rette for religiøse reformer og radikal politikk i byen. I denne perioden var Norwich den nest største byen i landet, bare [[London]] var større.

=== Den engelske borgerkrigen til viktoriansk tid ===
De østlige grevskapene i England var dypt [[parlament]]ariske, og Norwich fulgte etter. Dette skapte noe ubehag hos visse høytstående personer, særlig borgermesteren i Norwich som var rojalist, og biskopen Joseph Hall, på grunn av hans posisjon.

[[Kanariirisk|Norwich-kanarifuglen]] ble først innført i England av [[Flandern|flamske]] flyktninger som flyktet fra [[Spania|spanjoler]] som forfulgte dem på [[1500-årene|1500-tallet]]. De brakte ikke bare med seg viderekomne teknikker innenfor tekstilproduksjon, men også kjæledyrene deres, kanarifuglene, som de begynte å avle opp lokalt. Kanarifuglen har blitt et emblem på byens fotballag, [[Norwich City FC]], og laget kalles på folkemunne ''The Canaries'' (Kanarifuglene).

I [[1797]] grunnla Thomas Bignold, en 36 år gammel vinhandler og bankmann, det første [[Norwich Union| Norwich Union Society]]. Noen år tidligere, da han flyttet fra Kent til Norwich, fant ikke Bignold noen som kunne forsikre ham mot faren for landeveisrøvere. Med den nyskapende idéen om at ingenting var umulig, og klar over at innbyggere i en by av trebygninger, som Norwich, var svært redd for brann, dannet Bignold ''Norwich Union Society for the Insirance of Houses, Stock and Merchandise from Fire''. Denne nye bedriften ble kjent som ''Norwich Union Fore Insurance Office'', og ble senere landets største forsikringsselskap.

Frem til [[den industrielle revolusjon]] var Norwich hovedbyen i Englands mest befolkede og velstående grevskap, Norfolk, og kaptes med [[Bristol]] som Englands nest største by. Norwich lå ganske isolert til i England, og fram til [[1845]], da en [[jernbane]]forbindelse ble laget, var det ofte raskere å reise med båt til [[Amsterdam]] enn til [[London]]. Jernbanen ble innført i Norwich av [[Samuel Morton Peto]], han som også bygde banen til [[Great Yarmouth]].

Fra 1808 til 1814 styrte Norwich en [[optisk telegraf]]stasjon som knyttet marineministeriet i [[London]] til skipene i havnebyen Great Yarmouth.

=== 1900-tallet ===
På begynnelsen av [[1900-tallet]] hadde Norwich fortsett flere store bedrifter som lagde varer. Blant disse var sying av sko (for eksempel Start-rite-merket), klær, snekkeri, bygningsingeniører samt flydesign og -produksjon. Viktige bedriftseiere var Boulton & Paul, flyprodusenter, Barnands (oppfinnere av maskiner som produserte ståltrådnetting), og elektroingeniørene Laurence Scott & Electromotors.

Norwich har også hatt en lang tradisjon med sjokoladeproduksjon, hovedsakelig gjennom det lokale firmaet [[Caley's]]. Firmaet begynte som produsent av mineralvann, og senere endret de produksjonen til sjokolade og knallbongbonger. Caley's ble oppkjøpt av Mackintosh rundt [[1930-tallet|1930]]. Det fusjonerte med Rowntree's i 1969, og ble Rowntree-Mackintosh før det igjen ble oppkjøpt av [[Nestlé]]. Da ble fabrikken i Norwich nedlagt og flyttet til [[York]], noe som avsluttet et 120 år gammel tilknytning til Norwich. Fabrikken lå der det nå er Chapelfield development. Caley's-sjokoladen har siden gjort et gjenopptreden som merke, og er fortsatt produsert i Norwich.

[[Office of Public Sector Information|Her Majesty's Stationery Office]] (HMSO), en gang myndigheten for den britiske regjeringen med ansvar for all publikasjon av dokumenter og lignende i Storbritannia, flyttet det meste av driften fra London til Norwich på 1970-tallet.

Larrolds, etablert i 1810, var en velkjent trykker og forlegger. Larrolds er også et [[varemagasin]] i Norwich.

Norwich var utsatt for omfattende bombeangrep under den [[andre verdenskrig]], noe som rammet store deler av sentrum av gamlebyen og viktorianske hus rundt sentrum. Industri og jernbane-infrastruktur ble også skadet. De største skadene skjedde nettene 27.-28. og 29.-[[30. april]] [[1942]]. Bygninger som fikk store skader i angrepene var Morgan's Brewery-bygningen, Colman's Wincarnis-bryggeriet, bystasjonen, Mackintosh sjokoladefabrikk og shoppingdisktikter som St. Stephen's Street, St. Benedict's Street, tomten til Bonds varemagasin og Curls varemagasin (nå [[Debenhams]]).