Redigerer Norskekysten (avsnitt)

== Kystlandskapet ==
Det norske landskapet er dannet av [[isbre]]er som har erodert bort [[grunnfjell]]et og dannet utallige [[dal]]er, [[fjord]]er og så også den karakteristiske [[skjærgården]] som ligger beskyttende mot havet langs det meste av fastlandets kystlinje. Det er bare enkelte kortere og lengre strekninger hvor fastlandet ligger ut mot åpent hav: [[Lindesnes]], [[Lista]], [[Jæren]], [[Stad]], [[Hustadvika (havstykke)|Hustadvika]], [[Folda (Trøndelag)]] og langs [[Varangerhalvøya]].

Norges kyst er svært fragmentert. Den består av et stort antall øyer, holmer og skjær, og fjorder går dypt inn i landet. Mange steder er det høye fjellpartier helt ut mot havet.<ref name="SSB1983">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|utgivelsesår=1983|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Fast fjell av harde bergarter går helt ut til havkanten. Fjordene er ofte svært dype og ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen utenfor. Bunnen av fjordene er ofte nokså flate og dekket av slam eller leire. I lengderetningen er fjordene ofte oppdelt i bekkener med dype partier adskilt av terskler eller morener. Noen fjorder og sund går på tvers av kysten andre går parallelt slik at den ytre delen av Norge er oppdelt i et stort antall øyer som under ett kalles [[Skjærgård|skjærgården]]. Farvannet innenfor skjærgården er skjermet mot storhavet til nytte for båttrafikken.<ref name="Werenskiold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 

Fra Halden til Stavanger er fjordene (med unntak av [[Oslofjorden]]) små og det er færre og mindre øyer enn på Atlanterhavskysten. På sørkysten stiger landet relativt slakt fra havet og minner om Sveriges kyst. Nord for Stavanger er øyene og fjordene av store dimensjoner og har likhetstrekk med Skottlands vestkyst, Grønland, Canadas vestkyst og Chiles kyst. Området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden er svært oppdelt med tallrike øyer og smale fjorder. [[Osterøy]] er nesten helt omsluttet av fastlandet. [[Bergenshalvøyen]] og Lindåshalvøyen er forbundet med fastlandet med smale eid. Nord for Sognefjorden ligger øygruppen [[Solund]]. Ved [[Stad]] er kysten uten skjærgård. Nord for Stad ligger en rekke skjær og øyer (inkludert [[Nordøyane]] og [[Sørøyane]]) med [[Hitra (øy)|Hitra]] som den største sør for Trondheimsfjorden. Nord for havstykket [[Folda (Trøndelag)|Folda]] stikker øygruppen [[Vikna]] langt ut i havet. [[Helgeland]] har en bred skjærgård som når langt ut i havet. Lofoten og Vesterålen danner en stor øygruppe med to av Norges største øyer Hinnøya og Langøya samt Andøya. De store øyene Senja, [[Kvaløya]] og Ringvassøy er skilt fra fastlandet med et langsgående fjordløp. I Vest-Finnmark ligger Stjernøya, [[Seiland]] og [[Kvaløya (Finnmark)|Kvaløya]] innenfor den stor [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]]. [[Magerøya]] er Norges nordligste og øst for Nordkapp er det ikke øyer av betydning.<ref name="Werenskiold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

[[Helgeland]] er preget av omfattende [[skjærgård]] og lange daler i nord-sør-retning innenfor den oppskårne kysten. Lofoten og kysten av Troms er sterkt oppskåret av fjorder og består av flere store øyer. I Troms og Finnmark ligger de høyeste fjellene nær kysten.{{Sfn|Klunde|1968|s=86}}