Redigerer Norske uthavner (avsnitt)

==Uthavn - en definisjon==
Fiskevær, uthavner og strandsteder er lokalsamfunn med store likheter. De kan alle ta form som tettbebyggelser og tettsteder. I et fiskevær er det de marine ressursene (fiske og fangst) som utnyttes, mens det i en uthavn er den maritime trafikken (skipstrafikken) som ga næringsgrunnlaget. Strandstedene er oftest lokalisert i en dalbunn rundt et elveutløp hvor transport og omlasting gir et mer variert næringsliv.  
Dag Hundstad, den forskeren som har studert uthavnene mest nærgående, definerer en uthavn som et sted  med tettbebyggelse rundt en havn med høy anløpsfrekvens av seilskip. Bebyggelsen har maksimum 50 meters avstand mellom husene og minimum hundre innbyggere, men kunne være spredt på flere lokaliteter. <ref>Dag Hundstad: Sørlandske uthavnssamfunn, rendyrkede sjøfartskulturer. Sjøfartshistorisk årbok Bergen: Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum. 2005. s.13 </ref> Hundstad henviser til geografen [[Hallstein Myklebost]]s begrep [[tettsted]] og hevder at et sted med hundre til tohundre innbyggere i et ellers spredtbygd distrikt ble oppfattet som "annerledes" i den perioden uthavnsamfunnene hadde betydning. Uthavner hadde ikke formelle rettigheter som [[ladested]]er eller [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Et krav er også at størstedelen av den yrkesaktive befolkning (minimum 75 %) har sin ene- eller hovednæring utenfor jord- og skogbruk, og at minimum 50 % av yrkesaktiv befolkning livnærer seg av maritime næringer, sjøfart og losing. Etter denne definisjonen kan et tyvetalls uthavnssamfunn på kysten av Agder identifiseres.<ref>Dag Hundstad: Sørlandske uthavnssamfunn, rendyrkede sjøfartskulturer. Sjøfartshistorisk årbok Bergen: Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum. 2005. s.14 </ref>

Begrepet "uthavn" er innarbeidet på kysten av Agder om denne type maritimt tilpassede lokalsamfunn. I Danmark og Sverige bruker man begreper som ''sjøfartssamfunn'' eller ''skippersamfunn''.<ref>Dag Hundstad: Sørlandske uthavnssamfunn, rendyrkede sjøfartskulturer. Sjøfartshistorisk årbok Bergen: Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum. 2005. s.14 </ref>