Redigerer Norske kommunenummer (avsnitt)

== Historikk ==

I løpet av historien har antallet kommunale enheter i Norge variert kraftig. Ved innføringen av folkelig lokalstyre med [[Formannskapslovene|formannskapsdistrikter]] i 1838, ble det opprettet 397 kommuner i hele landet, som i oversikten er markert med "<sup>★</sup>". Den opprinnelige kommunestrukturen hadde en nummerering på formatet ''a.f'', hvor ''a'' angav [[Amt#Amtsinndelingen i 1900|amtstilknytningen]] angitt med [[romertall]] I - XX (1–20) og ''f'' løpende fra 1 angav formannskapsdistriktet innenfor hvert [[amt]] som startet med kjøp- og ladesteder - ikke ulikt formatet som ble innført i 1946. I oversikten er det opprinnelige [[Formannskapslovene#Formannskapsdistrikt i 1838|formannskapsdistriktsnummer]] på disse 397 kommunale enhetene oppført. Dette er et kompromiss, ettersom det var en del initielle justeringer for at den kommunale strukturen skulle etablere seg. Der dette er kjent er også [[tinglag]]et oppgitt.

For de 355 herredskommunene på landet var inndelingen basert på datidens [[prestegjeld]] og i noen tilfeller [[kirkesogn]] og den urgamle inndelingen i [[tinglag]]. De i datidens 25 kjøp- og ladesteder, dvs. [[by]]er (for)ble egne enheter. Et stort antall prestegjeld og kirkesogn kan føre sin historikk tilbake til [[middelalderen]] og er markert med hhv. "<sup>‡</sup>" og "<sup>†</sup>". Både den geistlige og sivile historikken er oppført i feltet "Forhistorie", adskilt av en horisontal skillelinje. I perioden fra 1838 og utover til 1930-årene økte antallet kommuner kraftig, dels ved at herredskommuner ofte basert på store prestegjeld ble oppdelt i sine enkelte [[kirkesogn]], eller at nye kjøp- og ladesteder ble utskilt som egne kommunale enheter. Følgelig økte antallet i denne perioden til sitt høyeste på 747 [[Norges kommuner|kommuner]] i 1947. Senere har dette blitt redusert gjennom [[Kommunestruktur i Norge#Schei-komiteen|Schei-komiteen]] i 1960-årene og mindre omfattende sammenslåinger i 1980- og 90-årene ([[Kommunestruktur i Norge#Buvik-utvalget|Buvik-utvalget]]), og sist 2014–2020 ([[Kommunereformen i Norge|Kommunereformen]]) hvor antall kommuner ble redusert fra 428 (2014) til 358 (fra 1. januar 2020).

Den opprinnelige serien på dette formatet med kommunenumre ble innført av [[Statistisk sentralbyrå]] i forbindelse med [[folketellingen 1946]], hvilket tilfeldigvis sammenfalt med tidspunktet for det største antallet kommuner i Norge. Dette omtales av en del historikere som ''1946-kommunene'' og danner grunnlaget for mye historisk statistikk på kommunalt nivå. Det er interessant å se at nummerrekkefølgen innen hvert fylke baserte seg på den tidligere [[Fogderi#Fogderi og herreder på slutten av 1800-tallet|fogderiinndelingen]], så atter en gang gjør historiske administrative inndelinger seg gjeldende. For statistiske formål har kommunale enheter som har eksistert tilbake til [[Formannskapslovene|1838]], blitt gitt egne kommunenummer uten at de i realiteten hadde kommunenummer i den perioden de eksisterte, disse ble gitt tredjesiffer 8 eller 9 og/eller er angitt med "*". Ved delinger og sammenslåinger har nye kommuner fått nye kommunenummer, og det var tidligere vanlig å beholde eller "gjenbruke" kommunenummer, og av denne grunn forekommer mange kommunenummer flere ganger. Gjenbruk av kommunenummer uten direkte videreføring av den opprinnelige kommunen er angitt med <sup>"#"</sup>. Det er også tilfeller hvor en kommune har vært delt i mindre enheter en periode, for senere å bli gjenopprettet, for eksempel [[Gausdal]] og [[Rendalen]]. Kommuner som skifter fylke får også nytt kommunenummer, hvilket i tidsperioden 1840–2018 bare omfattet [[Norske kommuner som har skiftet fylke|noen få kommuner]], mens det ved [[kommunereformen i Norge|kommunereformen]] omfattet omkring 3/4 av Norges kommuner.

I [[Formannskapslovene|kommunelovene av 1838]] ble forskjellen mellom [[by]]kommune og [[herred]]skommune videreført, ettersom lade- og kjøpsteder hadde lang erfaring med lokalt selvstyre. Dette ble fra 1946 angitt ved at byene fikk tredjesiffer ''0'', mens landkommunene fikk tredjesiffer ''1'', ''2'' og så videre. Noen bykommuner ble ved sammenslåing med omliggende landkommuner, definert som landkommune, hvilket er angitt med <sup>◎</sup>. Selv om skillet mellom by- og landkommuner ble fjernet i [[Kommuneloven|Kommuneloven av 1992]] er dette skillet i kommunenummer beholdt, også i den nye nummerserien fra 2018/20. Dessuten har [[Holmestrand]] fått tilbake ''bystatus'', og fra 2024 er det fem kommuner i ''32 Akershus'' som har kommunenummer som begynner med "320", hvilket tilsier at de er bykommuner. To kommuner i Finnmark får også kommunenummer som begynner med "540" eller "560" fra 2020 eller 2024. Alle disse er merket med <sup>"●"</sup>. 

I oversikten er tidligere kommunenavn og ''historiske skrivemåter'' oppført, tilbake til [[norrønt språk|norrønt]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = }}</ref><ref>[[Norske Gaardnavne]]</ref><ref>[https://www.norskstadnamnleksikon.no/ Norsk stadnamnleksikon]</ref>, med endringstidspunkt der dette er kjent, ellers angis årstall for [[folketelling]]shefte eller [[stortingsvalg]] hvor navneformen er benyttet. En rekke stedsnavn ble fornorsket i [[Matrikkelen av 1886|matrikkelen av 1886]], [[Matrikkelen av 1903|og 1903]], samt ved [[kongelig resolusjon|kongelige resolusjoner]] i [[Kommunenavnsendringer i årene 1900–1940|årene 1900–1940]]. Ved [[rettskrivinga av 1917|rettskrivningen av 1917]] ble ''aa'' erstattet av ''å'', og denne bokstaven var innført ved [[folketellingen 1920]]. Det betyr at enkelte kommuner hadde tre skrivemåter i løpet av få år, f.eks. ''Vaage'' (til 1917), ''Vaagaa'' (1918–1919) og ''Vågå'' (fra 1920).

Den siste tilføyelsen til tabellene er [[administrasjonssenter]], dvs. der hvor kommunehuset og senere [[rådhus]]et var eller er plassert. For dagens kommuner er dette lett å fastslå, mens for enkelte historiske kommuner har det vært utfordrende å finne riktig sted. Her er det benyttet kommunestyreprotokoller og annen offentlig dokumentasjon for å bestemme hvor den kommunale administrasjonen var lokalisert.