Redigerer Norske Gaardnavne (avsnitt)

==Arbeidet i kommisjonen==
Ved lov av [[6. juni]] [[1863]] påbød [[Stortinget]] en alminnelig revisjon av [[matrikkel]]en i Norge. Under arbeidet kom det framlegg om å få rette på inkonsekvenser og feil i gårdsnavnene. I [[1878]] ble professorene [[Sophus Bugge]], [[Oluf Rygh]] og prost [[Johan Fritzner]] oppnevnt som medlemmer i en kommisjon for revisjon av navnene i matrikkelen.  

I arbeidet samlet de informasjon om skrivemåter av navnene fra tiden før den store språklige endringen mot slutten av [[middelalderen]].  Videre samlet de opplysninger om hvordan navnene ble uttalt i folkelig uttale. Kommisjonen kom til at skrivemåten for gårdsnavnene så vidt som mulig måtte ligge nær uttaleformene.

===Kildene for gårdsnavn===
Siden språket har endret seg fra gårdsnavnet ble til, vil de eldste skriftlige kildene ha størst verdi når vi skal finne fram til betydningen av et gårdsnavn. Derfor lette kommisjonen etter navneformer fra tidlig middelalder — i [[jordebok|jordebøker]] og brev samlet i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Men skrifttradisjonen er ikke eldre enn at mange navn kan være tusen år eldre enn den eldste skriftlige kilde for navnet. For store deler av landet mangler skriftlige middelalderkilder for de aller fleste gårdsnavn. 

Det andre hovedhjelpemiddelet var den muntlige uttalen. Kommisjonen holdt seg utelukkende til uttalen som ble brukt i daglig tale blant allmuen. Her så de at de nåværende uttaleformene sto i samme forhold til de opprinnelige navn som det nåværende bygdemålet til oldspråket. Nær byene hadde feilaktige skriftformer påvirket uttalen, men også i slike bygder kunne en uttale nedarvet fra de opprinnelige navneformene vært brukt blant en mindre del av folket.

Undersøkelsene rundt uttaleformene var det Bugge og Rygh som sørget for, et arbeid de hovedsakelig utførte i sommerferiene sine.  De kunne ikke besøke hver bygd i landet; de fleste opplysningene fikk de ved [[ekserserplass]]er, [[lærerseminar]] og andre steder landsfolk var samlet.

===Drøftinger rundt gårdsnavn===
I verket er det drøftet hvilken [[grammatikk|grammatisk]] form navn har – herunder kjønn, tall, [[kasus]] og om navnet står i bestemt eller ubestemt form. Det er også gjort rede for [[fonologi|fonetiske]] forandringer gjennom tidene, om slikt er dokumentert.

Tydningen av navnet er satt i sammenheng med hvordan gårdsnavn blir til:
* Naturnavn (høyder, skråninger, skar, nes, øyer, fosser, myrer, flater osv.)
* Navn avledet av bruken av landet (havner, veier, eid og lignende)
* Navn fra tre, busker og planter
* Navn knyttet til dyr og dyreliv
* Navn knyttet til hvordan gården er blitt til, bygninger på gården eller andre menneskeverk på stedet
* Navn som kommer fra andre ord for bosted eller dyrket land
* Navn avledet av bruken av gården eller andre forhold knyttet til gårdshistorien
* Navn fra vesen knyttet til [[folketro]]en
* Sammenligningsnavn, for eksempel med klesstykke og lignende, eller med kroppsdeler, dyr eller redskap
* Navn avledet fra [[elv]]enavn
* Navn som inneholder [[personnavn]] eller klengenavn
* Rosende og nedsettende navn
Navn som gjenspeiler menneskers bruk eller utnyttelse av naturen, kalles vanligvis kulturnavn, for eksempel navn på bruer, hus, havner osv. Gårdsnavn er dermed i praksis kulturnavn, enten de opprinnelig viser til menneskelig aktivitet, eller om de er opprinnelige naturnavn.