Redigerer Norsk utdanningspolitikk etter 1945 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I [[1889]] ble det vedtatt rett til lik skolegang ved [[folkeskole]] for alle, både i byene og på landet. [[Folkeskoleloven av 1889]] er loven som legger grunnlaget for det vi i dag kaller [[grunnskolen]]. Loven tok sikte på at alle, uansett hvor de måtte bo, skulle ha rett til skolegang. Denne loven bestemte at det som da var [[allmueskole]]n, eller fattigskolen, skulle hete folkeskolen. Her skulle alle elevene samles på tvers av klasseskiller. Det ble tatt sikte på at elevene skulle kunne følge samme løpet så lenge som mulig før de måtte velge seg inn på fremtidig yrkesrelatert linje.

I løpet av [[1900-tallet]] ble den norske skolen bygget ut. Loven i [[1889]] hadde gitt barn rettigheten, nå var det lovfestet. Grunnen til av mange barn ikke gikk på folkeskolen var det de måtte hjelpe til på gården de kom fra. Et eksempel på hvordan det ble forsøkt å få alle barna med i skolen var innføringen av det vi i dag kaller høstferie, men som tidligere het potetferien. Videre ut over 1900-tallet ble begrepet [[enhetsskolen]] sentralt, spesielt i [[1930-årene]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] og spesielt på 1900-tallet var det stort fokus på skolegang, og staten brukte mye penger på å bygge ut skoleverket slik at alle skulle ha muligheten til å gå på skole.<ref>[https://snl.no/folkeskolen Folkeskolen]. (2016, 4. februar). I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017.</ref>