Redigerer Norsk lundehund (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Værøy-lundehund-2005-07-11.jpg|thumb|left|Norsk lundehund har [[anatomi]]ske [[adapsjon]]er for å ta seg fram i stupbratte fjell, som ingen andre hunder lenger har. Det gjør typen unik.]]
[[Fil:Måstad 2009 3.JPG|miniatyr|venstre|[[Måstad]] på [[Værøy]] i [[Lofoten]] kan hevdes å være den moderne lundehundens arnested.]]
Det har versert flere teorier om lundehundens opprinnelse. Noen{{hvem}} har ment at [[buhund]] kan ha vært en viktig [[progenitor]] for den. Buhunden er imidlertid større og sterkere, så man må i så tilfelle tenke seg at selektiv [[avl]] på små individer med spesielle anatomiske abnormiteter har dannet grunnlaget for utviklingen av lundehunden. Dette er imidlertid ikke bevist. En annen teori er at lundehunden er mye eldre enn buhunden, og at den kanskje er en etterkommer av en forhistorisk [[urhund]] som benevnes med det vitenskapelige navnet ''Canis forus'' i litteraturen. I så fall må lundehundens røtter gå tilbake til tiden like etter [[siste istid]]. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelig dokumentasjon som støtter en slik teori. En tredje teori er at lundehunden nedstammer fra østlige urhunder som kom til [[Nordkalotten]] med de første menneskene. Rasens ekstreme anatomi er til støtte for denne teorien, siden flere av lundehundens mange anatomiske særtrekk også er kjent blant urhunder, men heller ikke denne teorien lar seg dokumentere i dag. Det er imidlertid sannsynlig at dagens nordlige spisshunder har sitt opphav fra slike tidlige hunder, noe funnet av den {{nowrap|7 000 år}} gamle [[varangerhunden]] understøtter.

De første skrevne kilder vi har om jakt på lunde går tilbake til slutten av [[1500-tallet]], men typen kan være mye eldre enn det.<ref name="NLK (2014)"/> Alle nålevende lundehunder kan henledes til [[Værøy]], ei øy på cirka {{nowrap|18 km²}} i flateinnhold som ligger ytterst i [[Lofoten]]. <ref name="NLK (2014)"/>

[[Petter Dass]] beskriver lundefangst med hund i det dikteriske verket ''[[Nordlands Trompet]]'' i årene 1675–1695, blant annet på sidene 64–77 i kapittelet om «Helgelands Beskrivelse». Hendelsen foregår på [[Lovund]] i [[Helgeland|Nord-Helgeland]]. Det var vanlig at bøndene på Lovund og [[Røst]] holdt 10–12 lundehunder hver omkring 1830. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble lundefangst med hund byttet ut med mer moderne teknikker, som bruk av nett. Det førte til stor reduksjon av bestanden av lundehund.

I [[1940]] fantes kun omkring 50 lundehunder, alle lokalisert til den vesle grenda [[Måstad]] på [[Værøy]] i [[Lofoten]], i [[Værøy|Værøy kommune]] i [[Nordland]].<ref name="Jensen (2011)"/> I [[1939]] ble det sendt én hannhund og tre tisper fra Måstad til en oppdretter på [[Hamar]].<ref name="Jensen (2011)"/> Dette bidro sterkt til rasens redning, siden alle hundene i Måstad døde av [[valpesyke]] i [[1943]],<ref name="Jensen (2011)"/> etter å ha blitt smittet av en tysk [[schäferhund]]. Da fantes det imidlertid lundehunder på Hamar, men de fleste av disse døde også senere av valpesyke. Bare én hund overlevde. Før dette skjedde hadde imidlertid noen av hundene blitt sendt fra Hamar til Måstad.<ref name="Jensen (2011)"/> Disse ble rasens redning og alle dagens lundehunder er etterkommere av de få hundene som ble sendt fra Hamar til Måstad i 1944.<ref name="Jensen (2011)"/> På 1960-tallet flyttet imidlertid folk ut fra Måstad, hvis siste innbygger flyttet derfra i 1978.<ref name="Jensen (2011)"/>

Norsk lundehund ble godkjent som selvstendig rase av [[Norsk Kennel Klub]] (NKK) i 1943. Noen få entusiaster kom sammen og dannet [[Norsk Lundehund Klubb]] (NLK) i 1962. Klubben har som formål å fremme rasen. NLK er i dag offisiell raseklubb for Norge og tilsluttet NKK.

I en tid var bestanden av lundehunder i Norge så lav at eksport ikke var tillatt. Først etter at antallet hunder passerte 200 ble det åpnet opp for eksport igjen. Utover på 1980-tallet økte antallet, og omkring 1990 var det mer enn 500 individer i Norge. I 2012 var antallet økt til cirka 580 hunder nasjonalt og rundt {{nowrap|1 400}} internasjonalt, hvorav de fleste befinner seg i [[Europa]] og rundt 200 i [[USA]]. Per 1. januar 2020 var det 722 lundehunder i Norge, fordelt på 359 tisper og 363 hannhunder.<ref name="Jensen (2011)"/>

=== Krysningsprosjektet ===
Lundehundens svært begrensende [[genetisk mangfold|genetiske variasjon]] har ført til [[innavlsdepresjon]] og behov for genetisk fornyelse. Hunderasen har gjennomgått to [[flaskehalshendelse]]r siden [[andre verdenskrig]] og sliter i øyeblikket med lav fruktbarhet, kortere levealder og større sårbarhet for sykdom. Dette førte etter vært til et ønske om et nytt krysningsprosjektet, der nye blodslinjer fra andre raser blir tilført lundehunden, noe som etter hvert ble til en realitet. Om det vil føre til tap av egenskaper gjenstår å se.

Det pågår i øyeblikket et krysningsprosjektet med norsk lundehund, i regi av NLK og NKK etter mandat fra NKK datert 16. juni 2020. NLK søkte NKK om godkjennelse for krysningsprosjektet den 1. september 2013 og fikk det godkjent av NKK i brev av 14. januar 2014. Det skal krysses i tre andre raser; [[norsk buhund]], [[islandsk fårehund]] og [[norrbottenspets]]. Formålet med krysningsprosjektet er å tilføre norsk lundehund større genetisk variasjonen, for å bedre hunderasens helse og velferd. man håpet blant annet å kunne redusere risikoen for å utvikle mage-/tarmlidelser, deriblant [[intestinal lymfangiektasi]] (IL), samt å bedre rasens [[fertilitet]] og [[immunforsvar]].<ref name="NLK/NKK (2020)"/>