Redigerer Norsk jernbanemuseum (avsnitt)

== Museets innhold ==
Utstillingene innendørs  i den hovedbygningen omfatter gjenstander, modeller og illustrasjoner fra norsk jernbanehistorie, videovisning, PC-spill, [[animasjonsfilmer]], reiseplanlegger og jernbaneprosa- og musikk. Friluftsmuseet/museumsparken er åpent kun i perioden juni til september.

Museet har en unik samling gjenstander og materiell fra den norske jernbanehistorien. I museumsparken finnes blant annet Norges eldste stasjonsbygning &ndash; Kløften stasjon (ex. Norsk Hoved Jernbane) samt stasjonsbygningene fra Bestum (ex. Kristiania-Drammenbanen), Ilseng (ex Hamar-Grundsetbanen) og Kjellingmo/Killingmo (ex Urskog-Hølandsbanen). 

Lokomotiv- og vognhallene inneholder en historisk samling lokomotiver og vogner helt fra jernbanens tidligste år i Norge. Blant annet er ett av Norges største [[Lokomotiv|damplokomotiv]] – [[NSB type 49|Dovregubben]] samt [[Kongevognen|kongevogner]] og annet historisk materiell utstilt. Museumsparken er anlagt med skinnegang, signaler, stasjonsbygninger, lokomotivhall, åpen restaurantvogn til bruk for publikum, hvilebrakke for banemannskap, [[Narvesen]]s første aviskiosk og banevokterbolig (ex. Sonsveien). I sommersesongen kjøres «Tertittoget» (smalsporet 750 mm bane) og minitoget «Knertitten» (hagejernbane) i museumsparken.

Norsk jernbanemuseum har et spesial[[bibliotek]] for norsk jernbanevirksomhet og en rikholdig [[foto]]samling. Fotosamlingen omfatter et stort antall bilder fra rundt 1860 og frem til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge og bildene er tatt av mange forskjellige fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner. Deler av samlingene er publisert på [[DigitaltMuseum|Digitalt museum]].

Museet ble tilknyttet [[Dovrebanen]] med et sidespor langs Birkebeinervegen for transport av materiell i 1996, ved at Norcems sidespor fra 1959 ble forlenget.

Store deler av museets samling av rullende materiell (lokomotiver og vogner) er deponert hos andre. Museet eier storparten av den museale materiellparken ved både Urskog-Hølandsbanen og Setesdalsbanen; samt mange av de museale trekkaggregatene ved Krøderbanen.
[[Fil:20240912 Staalvognstoget.jpg|miniatyr|Stålvognstoget ved Bergheim stasjon, Bergensbanen.]]
Museet har to operative togsett som kan kjøres på det nasjonale jernbanenettet. Det ene er : "Karettoget" med damplokomotivet Caroline (type 2a nr 17) fra 1861 og karetvogner fra 1880–1890-tallet og "Stålvogntoget" som trekkes enten av et diesellokomotiv, type Di 3 (nr. 602, 616 eller 642), eller av et elektrisk lokomotiv av type El 11 (nr. 2098 eller 2107) eller El 13 (nr. 2142). Toget  består av vogner fra 1960- og 1970-tallet. B3 25572 og 25579, B5 26021, BC5 26029, FR3 21265, BF14 21728 og WLAB 21055.