Redigerer Norsk historie fra enevelde til Kielfreden (avsnitt)

== Innføringen av eneveldet i Danmark og Norge ==
[[Fil:Arvehyldningen 1660.jpg|thumb|left|[[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] blir hyllet som eneveldig konge av Danmark og Norge  [[18. oktober]] [[1660]]. Maleri av [[Wolfgang Heimbach]]]]
Før eneveldet ble innført, ble kongen av Danmark og Norge valgt av [[adel]]en, altså et [[valgkongedømme]]. [[Riksrådet]] begrenset dermed kongens makt.<ref>{{Kilde www|tittel = Kongen og det danske riksrådet 1536–1660 - Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1123-kongen-og-det-danske-riksradet-1536-1660.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Øystein Rian}}</ref> I 1660 hadde kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] opparbeidet seg en stor hær uten adelens innflytelse. Med denne hæren kunne han utøve nok press på adelen under [[stenderforsamling]]en i 1660 til å få arve[[monarki]]et innført.<ref>{{Kilde www|tittel = Eneveldet av 1660/1661 - Norgeshistorie |url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1230-eneveldet-av-1660-1661.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Øystein Rian}}</ref> En viktig motivasjon var å øke skatteinntektene. Krigsgjelden fra de foregående krigene på 1600-tallet var stor, og et av adelens privilegier var nettopp skattefritak.<ref>{{Kilde www|tittel = Den dansk-norske militærstaten - Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/makt-og-politikk/1210-den-dansk-norske-militaerstaten.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Finn Erhard Johannessen}}</ref> Med et arvelig kongedømme kunne kongen løsrive seg fra behovet for å privilegere adelen. Dette bidrog nok også til at kong Frederik III ikke bare innførte arvekongedømmet, men også erklærte seg eneveldig ved første anledning.

Under eneveldet ble kongen dyrket som en gud. Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] var det ikke lenger tillatt å dyrke [[helgen]]er, og kongen fylte tomrommet. Kongen ble alltid positivt omtalt. [[Avis]]er, [[tidsskrift]] og [[Bok|bøker]] var under streng [[sensur]], og ingen kritikk slapp gjennom. Også prestene preket for folket om kongens godhet og rettferdighet. Kongen var hevet over enhver kritikk, og folk ble indoktrinert til å se på kongen som nærmest [[hellig]].<ref>Norgeshistorie.no, Øystein Rian: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1228-kongedyrkelsen-under-eneveldet-1660-1814.html «Kongedyrkelsen under eneveldet 1660–1814»]. Hentet 7. des. 2016.</ref>