Redigerer Norsk historie 1884–1905 (avsnitt)

== Innføringen av parlamentarismen ==
{{Utdypende|Statsrådssaken}}
Parlamentarisme er en politisk styreform der [[regjering]]en sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen (altså [[Stortinget]] for Norges del) tillater det. Dette gir altså Stortinget makt over regjeringen.<ref>Nordby, Trond. (2016, 20. april). [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 23. desember 2016.</ref> Før innføringen av parlamentarismen i Norge, var det omvendt.
Før 1884 hadde regjeringen grunnlovsfestet forbud mot å møte i Stortinget. Ettersom regjeringen ble utpekt av kongen, hadde Stortinget begrenset innflytelse over [[statsråd]]ene, og regjeringen kunne dermed i prinsippet motarbeide det folkevalgte Stortinget. I [[1870-årene]] vedtok Stortinget i flere omganger å endre [[Grunnloven]], slik at statsrådene fikk adgang til [[parlament]]et. Kongen, [[Oscar II]], nektet å [[Sanksjon (statsrett)|sanksjonere]] lovendringen, og ved tredje sanksjonsnektelse i [[1880]], kom en annen bestemmelse i Grunnloven på banen. Kongen pliktet nemlig å godkjenne lovendringsforslag dersom slike forslag ble vedtatt for tredje gang i Stortinget. Men hvorvidt dette også gjaldt grunnlovsendringer, var usikkert. Da venstreopposisjonen (fra 1884 partiet [[Venstre]]) vant i [[Stortingsvalg]]et i [[1882]], stilte de regjeringen til [[riksrett]] for at den hadde nektet å gjennomføre den vedtatte lovendringen. [[Regjeringen Selmer]] måtte i 1884 gå av, og kongen gikk med på å utpeke Venstres leder [[Johan Sverdrup]] som ny [[statsminister]]. Dette omtales gjerne som da parlamentarismen ble innført i Norge, selv om det tok noen år før parlamentarismen ble gjennomført i praksis.<ref name=NH_Steine/>