Redigerer Norsk adel (avsnitt)

== Historikk ==
Den opprinnelige norske adelen fra [[høymiddelalderen]] gikk i stor grad ned i [[bondestanden]] etter [[svartedauden]] 1349–1350, således var det fint lite igjen av norske stormenn på begynnelsen av 1400-tallet. Enn videre ble den resterende norske adelen utarmet i løpet av 1500-tallet, med redusert antall, rikdom og innflytelse.<ref>Sverre Bagge und Knut Mykland: ''Norge i dansketiden.'' Oslo 1998<sup>3</sup> s. 90.</ref> Kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] ønsket å gi danske adelsmenn rettigheter i Norge. Det norske [[riksråd]]et holdt tilbake anerkjennelsen av den nye kongen. Selv om han ble kronet i København [[5. august]] [[1523]], ble ikke det norske anerkjennelsesdokumentet (''håndfestingen'') utstedt før i november 1524. Ved [[herredag]]en i København i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet, og selv om Norge fortsatte å være et eget kongerike,<ref>«Konge til Danmark og Norge»</ref> forble det deretter oppfattet som enhver dansk provins og underlagt kongen og det danske riksrådet i København.<ref>[http://da.wikisource.org/wiki/Norgesartikkelen Norgesartikkelen]</ref> Flere unionskonger lot seg hylle av den norske adelen, blant annet på [[Akershus festning]].

Betegnelsen ''adel'' var ikke brukt i den norske [[middelalderen]],{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} og ble tatt i bruk senere, selv om samfunnsgruppen var den samme. Betegnelsen [[uradel]] ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av [[Tyskland|tyske]] slektsforskere.<ref>[[Jacob Grimm]], ''Deutsches Wörterbuch'' «erst im 19. jh. gebraucht zur bezeichnung ältesten adels.» («i bruk bare fra det 19. århundre for å betegne den eldste adelen»), sitert fra Karl Friedrich Eichhorn (1821, 1827).</ref>

For å styrke [[eneveldet]] av 1660, ble det i 1671 innført et nytt system med grevetitler og friherretitler i tillegg til adelsklassen. Et par utenlandske adelsmenn ble gitt titler til norske områder.<ref>Markgrever av henholdsvis Lister (1709) og Mandal (1710), se Thiset og Wittrup side 174 og 186–187.</ref>
Friherretittelen avløses senere av tittelen «baron». To grevskaper blir skapt: [[Laurvigen grevskap|Laurvigen]] i 1671 for kongens sønn [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] i 1673 for [[Peder Schumacher]], bedre kjent som [[Jarlsberg grevskap|Griffenfeld]]. Etter at sistnevnte ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve, som solgte det videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve [[Wedel-Jarlsberg]]. Et baroni i [[Rosendal]] ble opprettet i 1678 for Ludwig [[Rosenkrantz]], som hadde giftet seg med en norsk adelskvinne, Karen Mowat, som arvet store eiendommer.

Tildelingene av adelskap under eneveldet skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskapet satt inn et større pengebeløp i kongens privatkasse blant annet [[Anker (slekt)|Anker]], [[Gyldenkrantz]] og [[Løvenskiold]]<ref>Fabritius, Albert: ''Danmarks Riges Adel'', Kbh. 1946, side 52 m.fl.</ref> Unntatt fra dette er adelskap som belønning, slik som til [[Cort Adeler]] og [[Tordenskiold]].

De fleste nålevende slekter i Norge som har adelig opprinnelse, kan føre sin historie tilbake til særlig [[Danmark]], [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]].

[[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 forbød utnevnelse av ny adel,<ref>Grundloven §&nbsp;108.</ref> og de siste adelige privilegiene ble gradvis avskaffet med Adelsloven av 1821.<ref>Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder. 1. august 1821.</ref>