Redigerer Norsk Målungdom (avsnitt)

== Historie ==
Det opprinnelige navnet reflekterte organisasjonsstrukturen på 1960- og 1970-tallet, da Norsk Målungdom for det meste bestod av såkalte student- og elevmållag ved gymnas, høyskoler og universitet. Selv om Noregs Elev- og Studentmållag ikke ble stiftet før i 1961, hadde det vært forsøk på organisert målarbeid for ungdom i mange tiår allerede flere steder i landet. [[Målvinarlaget]] (målvenn-) ved lærerskolen på Stord, som ble stiftet i 1877, kan regnes som det første eksemplet på organisert målarbeid blant ungdom. I tiden som fulgte ble det stiftet lag ved en rekke andre lærerskoler, blant annet i Troms og Elverum. Tanken på å forene disse enkeltlagene i en nasjonal ungdomsorganisasjon, ble likevel ikke aktuell før langt ut på 1900-tallet. Dette er en klar parallell til arbeidet med å samle de enkelte mållagene til Noregs Mållag, som også var vanskelig på grunn av den historiske motviljen mot [[sentralisme]] lokale enheter i målrørsla tradisjonelt har fremvist.

Stiftelsesmøtet i Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) ble avholdt på Vinstra 3. august 1961, torsdagen før landsmøtet i Noregs Mållag begynte. NSEM ble ønsket velkomne i Noregs Mållag. Forholdet til [[Noregs Mållag]] ble først formelt avklart i 1969. De første årene var kjennetegnet av svak samordning lagene imellom. Fra 1967/68 fikk NSEM egne årsmøter. Frem til 1968 var [[Studentmållaget i Oslo]] det ledende laget, og sentralstyret holdt til i Oslo. I 1968 ble ledelsen flyttet til [[Studentmållaget i Bergen]], for så å vende tilbake til SmiO i 1970. NSEM ble aldri noen sterk organisasjon, og ble først og fremst sett på som et samordningsorgan. I 1972 ble ledelsen igjen flyttet fra Oslo til Bergen, der den ble værende frem til høsten 1977. Da flyttet sentralstyret til Oslo, og fikk permanent skrivarstove (''sekretariat'') og en fast ansatt skrivar (generalsekretær).

Deretter var det duket for intern strid mellom tilhengere av de ''nasjonale'' og ''sosiale'' linjene i norsk målreising da tufta (prinsipprogrammet) var oppe til diskusjon fra 1974 til 1976. Striden bar preg av dominans fra [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]] på den nasjonale siden og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] på den sosiale siden, men var også en strid mellom sentralstyret, som hadde sete i Bergen, og som stod på den nasjonale linjen og ville at formålet skulle være «nynorsk som einaste riksmål», og [[Studentmållaget i Oslo]], som stod fast på folkemålslinjen. ''Ettspråkslinjen'' vant frem, men selve formuleringen ble et kompromiss der det het at «NMU arbeider for full språkleg frigjering for heile det norske folket, i tale som i skrift». 

I 1975 gikk de første dialektaksjonene av stabelen. Fra 1977 til 1983 ble dialektaksjonene samordnet mellom [[Noregs Ungdomslag]], [[Noregs Mållag]] og Norsk Målungdom. Innad i organisasjonen var det uenighet om i hvor stor grad man skulle tone ned nynorsk og bare fokusere på dialekt. Målorganisasjonene holdt fast på tilknytningen til nynorsk og målreisinga, og gjorde det vanskelig å bygge en bredere allianse. I 1983-1984 flatet dialektbølgen ut.

Mellom 1985 og 1987 blusset tuftdiskusjonen opp igjen. Organisasjonen landet på et langt mer offensivt standpunkt med bakgrunn i ''ettspråkslinjen''. Det førte til splid mellom studentmållagene i Bergen og Oslo og resten av organisasjonen, og [[Studentmållaget i Bergen]] meldte seg ut av Norsk Målungdom og inn i Noregs Mållag. Dette førte til at Norsk Målungdom brøt samarbeidet med Noregs Mållag frem til den nye samarbeidsavtalen var på plass i 1993.

I første halvdel av 1990-tallet ble spørsmålet om hvordan Norge skulle knytte seg til Det europeiske fellesskapet reaktualisert, og Norsk Målungdom var blant andre sentrale i stiftelsen av ungdomsorganisasjonen på nei-siden, [[Ungdom mot EU]].

I 2002 kom det frem at organisasjonen hadde drevet systematisk medlemsjuks i flere år. Flere tillitsvalgte måtte i fengsel og betale erstatning, og organisasjonen ble pålagt å betale tilbake uberettigede tilskudd. Dette kom til å prege arbeidet fremover. 

På 2000-tallet fikk organisasjonen blant annet gjennomslag for nynorsk teksting på kino og ekstrabevilgninger til nynorske læremidler. Nynorsk programvare var også et arbeidsområde på dette tidspunktet, og ble tema for ''Aksjon for språkleg rettferd i skulen''. 1. august 2006 tok kravet om språklige parallellutgaver i alle fag utenom norsk til å gjelde for programvare så vel som lærebøker.