Redigerer Norsk Industriarbeidermuseum (avsnitt)

== Historikk ==

=== Ideen om et museum ===
[[Landsorganisasjonen i Norge|Landsorganisasjonen]] (LO) og [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF) arrangerte mellom [[1975]] og [[1985]] arbeiderkulturdager. I 1978 var det [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]] som stod for arrangementet, med den [[kraftkrevende industri]]ens historie og framtid som tema. Hovedarrangementet var på Rjukan, og det var i den forbindelse det ble lansert en ide om et museum. Den gamle kraftstasjonen til [[Norsk Hydro]], som ble nedlagt i 1971, pekte seg ut.

=== Arbeidet starter ===
I 1980 ble den første personen ansatt for å jobbe med planene på heltid. Mange av de den gang eksisterende kulturhistoriske museene var knyttet til landbrukets utvikling, mens ingen fokuserte på industrien.

Fram til 1985 ble det arbeidet på mange fronter. Informasjon, møter, seminarer, samt forberedende rehabiliteringsarbeider ble igangsatt. I 1984 ble det etablert en fast utstilling i [[Tinn museum]] («Saaheimstua»).

Det ble deretter etablert løsninger som inkluderte leieavtale med Norsk Hydro, samt offentlige tilskudd til museet.

[[Stiftelsen Norsk industriarbeidermuseum]] ble etablert 3. november 1983 av [[Landsorganisasjonen i Norge|Landsorganisasjonen]], [[Arbeidernes Opplysningsforbund]], [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]], [[EL & IT Forbundet]], [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] og [[Tinn (kommune)|Tinn Kommune]]. 18. mars 1988 sluttet daværende [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] ( i dag en del av [[Fellesforbundet]]) seg til. [[Statkraft]] og [[Statnett]] trakk seg ut i 1995.

I formålsparagrafen ble det slått fast hva museet skulle være og vise. En viktig del av historien er knyttet til [[Vemork-aksjonen]] under [[andre verdenskrig]].

=== Museet åpner ===
Norsk Industriarbeidermuseum åpnet i 1988, og i 1995 fikk det status som [[nasjonalt museum]]. Det tar mål av seg til å være det viktigste museet som forteller og viser den perioden av den industrielle utviklingen som gav folk flest høyere levestandard, og som la grunnlaget for dagens norske velferdsstat.