Redigerer
Norsk Grammatik
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Litt om bøyingsformene== Av boka på 390 sider er kapittelet om bøyingsformer det største, med flere enn 100 sider. Her er det bare plass til noen eksempler på formene Ivar Aasen satte opp i grammatikken: ===Substantiv=== '''Sterke hannkjønnsord''': {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |ubestemt, entall |bestemt, entall |ubestemt, flertall |bestemt, flertall |- |Nominativ og akk. |Dom |Domen |Domar |Domarne |- |(Dativ) | - |(Dome) | - |(Domom) |- |- |Genitiv |Doms | - |Doma | - |- |} '''Svake hannkjønnsord''': {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |ubestemt, entall |bestemt, entall |ubestemt, flertall |bestemt, flertall |- |Nominativ og akk. |Ende |Enden |Endar |Endarne |- |(Dativ) | - |(Enda) | - |(Endom) |- |- |Genitiv |Enda | - |(Enda) | - |- |} '''Sterke hunnkjønnsord''': {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |ubestemt, entall |bestemt, entall |ubestemt, flertall |bestemt, flertall |- |Nominativ og akk. |Skaal |Skaali(n) |Skaaler |Skaalerna |- |Dativ | - |Skaalenne | - |Skaalom |- |- |Genitiv |Skaalar | - |Skaala | - |- |} '''Svake hunnkjønnsord:''' {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |ubestemt, entall |bestemt, entall |ubestemt, flertall |bestemt, flertall |- |Nominativ og akk. |Visa |Visa(n) |Visor |Visorna |- |Dativ | - |Visonne | - |Visom |- |- |Genitiv |Viso | - |(Viso) | - |- |} '''Intetkjønnsord''' uten ending og med ending på -e:: {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |ubunden, entall |bunden, entall |ubunden, flertall |bunden, flertall |- |Nominativ og akk. |Aar |Aaret |Aar |Aari(n) |- |Dativ | - |Aare | - |Aarom |- |- |Genitiv |Aars | - |(Aara) | - |- |} '''Intetkjønnsord som ender på -a:''' {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |ubunden, entall |bunden, entall |ubunden, flertall |bunden, flertall |- |Nominativ og akk. |Auga |Augat |Augo |Augo(n) |- |Dativ | - |Auga | - |Augom |- |- |Genitiv |Auga (o?) | - |Augna | - |- |} ===Pronomen=== {|border=1, cellspacing=2 |- |Kasus |1.person entall |1.person flertall |2.person entall |2.person flertall |- |Nominativ |eg |me |du |de |- |Akkusativ og dativ |meg |oss |deg |dykk |- |- |Genitiv | - |(okkar) | - |dykkar |- |} {|border=1, cellspacing=2 |- |kasus |3.person hankjønn |3.person hunnkjønn |3.person intetkjønn |3.person flertall |- |Nominativ |han |ho |det (dat) |dei |- |Akkusativ og dativ |honom |henne |det |deim |- |- |Genitiv |hans |hennar |dess |deira |- |} ===Verb=== Verba har fire framstillingsmåter (modus), nemlig fortellende (indikativ), forbindende (konjunktiv), bedende (imperativ) og ubundet (infinitiv). De blir bøyd i tre tider: fortid (preteritum/imperfektum), samtid (presens) og framtid (futurum) og to tallformer: entall og flertall. '''Dei sterke verba''' følger seks klasser etter lydskiftet i vokalen, her følger noen eksempler: {|border=1, cellspacing=2 |- |kl. |infinitiv |presens entall |presens flertall |imp. entall |imp. flertall |supinum |- |1. |finna |finn |finna |fann |funno |funnet |- | . |bresta |brest |bresta |brast |brosto |brostet |- |2. |sitja |sit | . |sat |saato |setet |- |3. |bita |bit |bita |beit |bito |bitet |- |4. |njota |nyt |njota |naut |nuto |notet |- |5. |fara |fer | . |for |foro |faret |- |6. |ganga (el. gaa) |gjeng | . |gjekk |gingo |gjenget |- |} Hovedmerket for ''dei svake verba'' er at de i fortid ender på en ''d'' som noen ganger legges til rotstammen, andre ganger etter en innskutt ''a'' (''lag-de'' eller ''kast-a-de''). Etter ''s, t, p,'' og ''k'' blir ''d''-en omgjort til en ''t'', av og til òg etter ''r, l'' og ''n''. I supinum ender de på ''-t'', i partisipp på ''-d''. Noen eksempler: {|border=1, cellspacing=2 |- |kl. |infinitiv |presens entall |presens flertall |imp. entall |imp. flertall |supinum |- |1. |telja |tel |telja |talde |talde |talt |- | . |tru |trur | . |trudde | . |trutt |- |2. |døma |dømer |døma |dømde |dømde |dømt |- | . |hava |hever |hava |hadde |hadde |havt |- |3. |kasta |kastar |kasta |kasta |kastade |kastat |- |} Konjunktivformene av disse verba er ''telje'', ''døme'', ''kaste''; imperativformene er ''tel!'', ''døm!'' og ''kast!''. ===Adjektiv=== Bøying av sterke og svake adjektiv i kjønn og tall i bestemt og ubestemt form: {|border=1, cellspacing=2 |- |Adjektiv |hankj. entall |hunkj. entall |intetkj. entall |hankj.flertall |hunkjøn flertall |intetkj. flertall |- |Ubunden form |stor(er) |stor |stort |store |stora |store |- |Bestemt form |store |stora |stora(e) |store |store |store |- |Uestemt form |open |opi |opet |opne |opna |opne |- |Bestemt form |opne |opna |opna |opne |opne |opne |- |- |} ===Tallord=== Tallorda har et fullstendig og et enklere, mer alminnelig bøyingsmønster. Det alminnelige mønsteret: {|border=1, cellspacing=2 |- | . |Hannkjønn |hunnkjønn |intetkjønn |- |1 |ein |ei |eit(t) |- |2 |tvo |tvæ |tvau |- |- |3 |tri |trjå |trju (try) |- |4 |fjore |fjora |fjøgor (fjogo) |- |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon