Redigerer Norsk Folkeminnelag (avsnitt)

==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==
[[Fil:Norsk Folkeminnelag 1920.jpg|thumb|200px|left|''Tidens Tegn''s presentasjon av det nystiftede Folkeminnelaget i 1920, og en skisse av initiativtaker professor [[Knut Liestøl]].]]
Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], m.fl.), var med opprettelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]] (NFS) i 1914 blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (f.eks. etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo).

Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.