Redigerer Norsk Bokmannslag (avsnitt)

== Historie ==
Allerede i 1899 hadde det vært diskutert om man skulle opprette et mållag for lærere. Men dette ble avvist, man mente det var bedre om lærerne arbeidet for saken uten å skape egne organisasjoner. Men i 1910  så forfattere som skrev på nynorsk behovet for å stå sammen for å fremme sine interesser. Dette inspirerte folk i andre yrker til å gjøre det samme. [[Bladmannalaget]] var det neste som ble etablert, det skjedde på årsstevnet for [[Noregs Ungdomslag]] i [[Skien]] i 1913. I 1916 ble et lærermållag dannet, og siden kom mållag på løpende bånd for ulike yrkesgrupper: Telegrafmållaget, Lensmanssmållaget, Norsk Prestemållag, mållag for ansatte i departement, postvesen og jernbane, samt mellom ordførere, ingeniører, apotekere, leger og jurister.<ref>[http://www.ub.uib.no/elpub/2004/h/704002/Hovedoppgave.pdf  Norfrid Joleik: ''Identitet, nasjon, profesjon : Albert Joleik si redaktørrolle i eit motkulturelt og profesjonssosiologisk perspektiv'' Hovedoppgave i medievitenskap] {{Wayback|url=http://www.ub.uib.no/elpub/2004/h/704002/Hovedoppgave.pdf |date=20160305194546 }}</ref>

Etter en strid mellom Norsk bokmannslag og [[Den norske forfatterforening]] utnevnte regjeringa tre menn fra Norsk bokmannslag til å være med i Forfatterforeningens litterære råd. En av disse var Sven Moren, som satt i rådet fra 1915 til 1928.<ref>[http://nbl.snl.no/Sven_Moren Sven Moren]; Norsk biografisk leksikon</ref> Etter dette ble lagets medlemmer også medlemmer i [[Den norske Forfatterforening]].