Redigerer Norrønt (språk) (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende artikkel|Gammelnorsk språkhistorie|Islandsk språkhistorie}}

'''Eldre norrønt:'''
* Relativt stabilt språk etter [[synkopetiden]].
* Yngre runerekke avløser [[Futhark]] frem mot 800-tallet.
* Vikingtid
* Det nordiske fellesspråket skiller lag: Vestnordisk (gml.islandsk og gml.norsk) og Østnordisk (gml.svensk og gml.dansk).

'''Yngre norrønt (klassisk norrønt):'''
* Latinske alfabetet (Runene levde parallelt med det latinske alfabetet i lang tid fremover.)
* [[Det store nedskrivingsårhundret]] (1200-tallet) Sagaene blir nedskrevet, se [[Sagalitteratur]].
* Gammelislandsk og [[gammelnorsk]] skiller lag.

Norrønt språk utviklet seg fra [[urnordisk]], som i vikingtida (ca. [[800]]&ndash;1050) spaltet seg i de tre nordiske dialektene gammelvestnordisk (norsk-islandsk), gammeløstnordisk (dansk-svensk) og gammelgutnisk (som ble talt på den svenske øya Gotland). Til disse kom etter [[Island]]s bebyggelse omkring [[900]] [[gammelislandsk språk]]. Gammelsvensk og gammeldansk står hverandre altså svært nær og kalles sammen [[østnordiske språk]], mens gammelnorsk og gammelislandsk kalles [[vestnordiske språk|vestnordiske]]. Siden forskjellene mellom disse to er svært små, kalles de ofte sammen ''norrønt''. Gammelnorsk og gammelislandsk utviklet seg videre til henholdsvis [[norsk språk]] og [[islandsk]], som i dag er innbyrdes uforståelige. [[Færøysk]] er også en etterkommer av det vestnordiske språket. Av disse språkene har islandsk utviklet seg minst bort fra det vestnordiske fellesspråket, og en klassisk norrøn tekst er fortsatt relativt forståelig for islendinger ennå i dag.{{tr}}

I gammelislandskens historie kan man skille mellom tre perioder. Den første, fra bebyggelsen (slutten av [[900-tallet]]) til omkring 1200, viser ennå en språkform som til å begynne med naturlig nok ikke var til å skille fra det eldste gammelnorsk, og senere bare var forskjellig i enkelte trekk. Den andre perioden, den såkalte klassiske gammelislandske, fra omkring 1200 til omkring 1350, viser derimot viktige språklige forandringer, som danner skarpe forskjeller fra gammelnorsk. Den tredje, mellomislandske perioden fra omkring 1350 til omkring 1530 viser spor av flere språklige nydannelser som ligger til grunn for det [[islandsk språk|nyislandske språket]].

Man kan dele gammelnorskens historie inn i de tre samme periodene. Den første perioden utviste som nevnt ikke store forskjeller fra gammelislandsk, og i den andre (ca. 1200 &ndash; ca. 1350) synes det ikke å ha forekommet store forandringer. På [[1300-tallet]] forekommer det derimot store avvikelser fra det tidligere språket. Den tredje, [[mellomnorsk språk|mellomnorske]] perioden viser innflytelse fra først [[svensk]] og senere [[dansk]]. Omkring reformasjonstiden opphørte norsk å eksistere som eget skriftspråk og ble erstattet av dansk. Fra da av levde språket kun som dialekter.