Redigerer Norrøne bokverk (avsnitt)

== Forlaget og serien ==
Etter at [[Det norske Samlaget]] ble etablert i 1868, tok det bare få år før forlaget begynte å utgi klassisk norrøn litteratur. Den første var [[Steinar Schjøtt]]s oversettelse av [[Heimskringla]] 1874–79. Serien ''Gamalnorske bokverk'' / ''Norrøne bokverk'' begynte i 1907<ref name="NTB"/><ref>[[Odd Einar Haugen]]. «Utgjeving av norrøne tekster i Noreg, eit historisk overblikk og ei metodisk vurdering». I: ''[[Nordica Bergensia]]''; 1 (1994), s 137-74. </ref>, og «en rekke fremtredende nynorskfolk» ble etterhvert engasjert som oversettere.<ref name="EE"/>

Serien ''Norrøne bokverk'' trekkes ofte fram, både i forlagets historie og i norsk oversettelseshistorie.<ref>[[Ottar Grepstad]] «Så mange ord, så mange år» I: ''Jubileumskalender 1993, Det norske samlaget 1868-1993''. Samlaget, 1993. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101034  ebok])</ref><ref>{{ikkerød|Tone Formo}}. «Oversettelser i Norge etter 1940». I: ''Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag''. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4. Sitat: «I nyere tid har vi fått en rekke nyoversettelser – Samlagets serie Norrøne bokverk skal spesielt fremheves, men det er også kommet bokmålsoversettelser av hovedverkene i det vi liker å kalle vår gamle fellesnordiske litteratur.»</ref> Flere peker på at klassiske bokverk preget utgivelsespolitikken i forlagets første år.<ref>''Nynorsk av hjartans lyst''. Samlaget, 1985. ISBN 82-521-2569-7. Side 68</ref><ref name="BKN">{{ikkerød|Bjørn Kvalsvik Nicolaysen}}. «Konstruksjonen av eit nynorsk kulturfelt, det Norske samlaget og klassikarane» I: ''[[Syn og Segn]]''; nr 3, 1992. Gjenutgitt i hans ''Omvegar fører lengst, stykkevise essay om forståing''. Samlaget, 1997. ISBN 82-521-4623-6. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400046 ebok]) Sitat: «det som syntest å ha vore eit føremål med klassikarutgjevingane til Samlaget fram til slutten av 1930-åra; nemleg å etablere ein klassikar-status fyrst og fremst for den norrøne litteraturen og dinest for folkediktinga.»</ref><ref>I forbindelse med at Samlaget i 1931 leverte en søknad om statsstøtte til forlaget fra [[Pengelotteriet]]s overskudd, ble det utformet en omfattende oversikt over forlagets virksomhet, herunder også bokseriene, som ble trykt som et særnummer av tidsskriftet ''[[Syn og Segn]]'' for 1931. I søknaden gjorde man rede for at serien ''Norrøne bokverk'' til da hadde utkommet med 28 bind, og at det forelå 5 trykkeklare manus («tri frå gamalnorsk, tvo frå latin»). Man hadde også hentet inn uttalelser fra professoralt hold: [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]]: «Det jeg har fått meddelt om Det norske Samlagets planer i den retning forekommer meg vel gjennomtenkt.»; [[Gustav Indrebø]]: «Det er soleis alt ei staseleg bokrekkje Det norske Samlaget hev fenge ut og laget hev gjort eit gjævt og eit nasjonalt arbeid med det. Arbeidet kunde ikkje for skams skuld ha vore ugjort. for mest alle dei vesteuropæiske kulturlandi hev sytt fyre aa faa umsett til sine maal det mætaste av den gamle norrøne litteraturen, eller i det minsto eit godt utval. Men utan det maalmedvitne arbeidet til Det norske Samlaget vilde ''me'' helst ei long tid ha lege etter sume andre folk.»; [[Oscar Albert Johnsen]]: «Disse for vår gamle historie så viktige kildeskrifter ([[Historien om de gamle norske kongene]] og [[Historien om danenes ferd til Jerusalem]]) vil først gjennem nevnte Samlags fortreffelige oversettelser bli tilgjengelige for almenheten.»; [[Halvdan Koht]]: «[Serien] er eit utgjevingsarbeid som har gjort utifrå stor nytte i det nasjonale live vårt.»</ref> I tillegg til norrøn litteratur utga forlaget også annen klassisk litteratur: I serien ''[[Klassiske bokverk]]'' ble det fra 1921 utgitt bøker fra antikken, mens seriene ''[[Austerlendske bokverk]]'' og ''[[Bokverk frå millomalderen]]'' begge startet i 1929.<ref name="EE">[[Erik Egeberg]]. «Oversettelser mellom middelalderen og 2. verdenskrig». I: ''Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag''. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4</ref> I den samme perioden (1932–1933) ga forlaget også ut et tibindsverk med [[Henrik Rytter]]s gjendiktninger av 23 av [[Shakespeare]]s skuespill.<ref>Sverre Tusvik. «Når nynorskmenn kjenner seg brydde». ''Dag og Tid'', 2.2.2007. Sitat: «Samlaget [hadde] i mange år som uttrykt målsetjing å gje ut litteratur på landsmål/nynorsk som andre forlag ikkje ville gje ut. Dette var delvis visjonen for klassikarprogrammet, oppsummert av Sigmund Skard under mottoet «frå fader Homer til moder Edda», noko som konkretiserte seg i bokseriar som Norrøne bokverk, Austerlendske bokverk og Bokverk frå millomalderen»</ref>

Mange av bøkene har kommet i flere opplag og utgaver. Da bok nr 49 ble utgitt i 1989, ble den presentert som avslutningen av serien, og en bibliografisk oversikt over utgaver av de ulike bindene ble trykket i boka.<ref name="NTB">«Boknyheter»; NTB 21.6.1989 Sitat: «Det blir satt sluttstrek for bokserien Norrøne Bokverk med bind 49: ''[[Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane]]'', forlyder det fra Det Norske Samlaget. Det skal være mye vold og sex i denne historien, som Gudlaug Horgen har oversatt og skrevet innledning til. En bibliografi som professor [[Sigmund Skard]] har utarbeidd over samtlige utgaver i denne serien siden 1907 blir trykt som tillegg i boka.»</ref> Bøkene etter 1990 er utgitt med serienavnet, men uten serienummer.<ref>Se f.eks. [http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=SAMBOK&_r=1728074528&_h=sambok2 katalogpost] for ''[[Soga om Tristram og Isond]]''.</ref> Nummer er påført i lista nedenfor for sorteringens skyld.