Redigerer Normaintcoy (avsnitt)

==Arbeidsoppgaver==
[[Fil:Normaintcoy3 - 1978.jpg|miniatyr|høyre|Eksempel på arbeidsoppgave i 1978]]
Midt inne i den irske bataljonens ansvarsområde lå det norske verkstedskompaniet, NorMaintCoy (NMC). 160 nordmenn og 19 sivilansatte jobbet i 1988 for å hjelpe hele [[UNIFIL]]. Av en bilpark på nesten 1500 biler i UNIFIL hadde NMC ansvaret for reparasjoner og vedlikehold på over 550 av disse. De fleste var store, tyngre kjøretøy. I tillegg hadde Normaintcoy ansvar for reparasjon av aggregater og sambandsutstyr, som [[radio#radar|radar]], [[telefon]]er og [[radio]] samt [[kikkert]]er og annet optisk utstyr.

Særlig på kjøretøysiden hadde Normaintcoy på slutten av 1980-tallet hatt litt problemer med å fylle personellkvoten. Bilmekanikere hadde i likhet med resten av bilbransjen gode dager i Norge med rekordhøye salgstall, og dermed føyk også lønningene i været. Det gjorde at det ikke var spesielt gunstig økonomisk sett å tjenestegjøre i Libanon, men ved hjelp av en stor rekap-prosent (soldater som lot seg re-verve til en ekstra seks-måneders-periode), gikk kabalen opp til hver kontingent. I Normaintcoy var det i kontingent XIX hele fem «trekaper» (soldater i sin tredje periode) og 41 vanlige rekaper til de forskjellige avdelingene. Det var en mye høyere prosent enn man hadde i Norbatt eller blant de norske i [[Naqoura]].

Det var en stor bredde i NMCs arbeidsoppgaver, og de krevde toppfolk på de fleste avdelinger. Gjennomsnittsalderen i Normaintcoy var høyere enn for eksempel i Norbatt, fordi det krevdes flere eksperter til de forskjellige avdelingene. Det gjorde igjen sitt til at samholdet mellom soldater og befal var spesielt godt.

– Vi levde tett sammen, var alle avhengige av hverandre og derfor ble omgangstonen gemyttelig. Slik ble det, når man jobbet i ''teamwork'' som her, sa soldater og befal i Normaintcoy.