Redigerer Norges riksvåpen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Skule-jarls-segl.JPG|thumb|upright|[[Skule Bårdsson|Skule jarls]] segl fra 1225.]]
[[Fil:Eirik-Magnusson-segl.JPG|thumb|upright|Kong [[Eirik II Magnusson|Erik II]]s segl fra 1298.]]

=== Gulløve uten sølvøks ===
Riksvåpenet er et av de eldste i [[Europa]] og skriver seg fra merker som norske konger brukte på sin personlige krigsutrustning på 1100- og 1200-tallet.<ref name="Norge">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0a1e958cd9815709ec5089899be22681?page=19&searchText=1100|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-07-08|verk=www.nb.no}}</ref> Det kjennes siden 1200-tallet, da det tjente som våpen for [[Sverreætten]]s konger. Det sies at [[Sverre Sigurdsson|Sverre]], som var konge mellom 1184 og 1202, hadde en løve i sitt våpen. Dette våpenet dukker opp i 1225, da det ble ført av [[Skule Bårdsson|Skule jarl Bårdsson]], som hadde forbindelse til kongeslekten. Et våpen med løve i ble også ført av [[Håkon Håkonsson Unge|Håkon den unge Håkonsson]], som var samkonge mellom 1240 og 1257. Dette var i 1250. Håkon den unges far, kong [[Håkon Håkonsson|Håkon den gamle Håkonsson]], hadde i sitt segl en løve. Denne opptrer ikke i et våpenskjold, men ligger mellom kongens føtter. Dette kan være den samme løven som i Skule jarls og Håkon den unges segl. På den andre siden var løvedyr et mye brukt [[symbol]] på konge og kongemakt.

<gallery>
Fil:Kong Haakon den Unge PI IV 2.jpg|Kong Håkon den unges segl fra 1250.
Fil:Kong Haakon Haakonsson PI III 1.jpg|Kong Håkon den gamles segl fra 1247/1248, hvor en liten løve ligger mellom kongens føtter.
</gallery>

[[Snorre Sturlason]] hevder at en gulløve på rød bunn ble ført allerede i 1103 av kong [[Magnus Berrføtt|Magnus III]], sønn av [[Olav Kyrre|Olav III]]. Historiker [[Gustav Storm]] konkluderte i 1894 med at Snorre her er uhistorisk. Storm pekte på at den påståtte løven i Magnus' våpen er ukjent i eldre [[saga]]håndskrifter og i andre kilder. Snorre, hvis oppdragsgiver var kong Sverre,{{trenger referanse|Sverre døde i 1202, før Snorre kom til Norge}} skrev kanskje dette for å tillegge tidligere norske konger Sverres eget våpen, noe som kunne gi Sverre styrket legitimitet.

=== Gulløve med sølvøks ===
[[Fil:Haakon Magnussens segl-013.jpg|thumb|upright|Kong [[Håkon VI Magnusson|Håkon 6.s]] segl med riksløven i skjoldet, kronet hjelm, hjelmklede og hjelmtegn som er en skjerm med spisser og fjærdusker og på skjermen en oppvoksende riksløve.]]
[[Fil:Dronning Margareta PI XVIII 2.jpg|thumb|upright|Dronning [[Margrete I|Margretes]] segl som Norges dronning. Hun holder både en olavsøks og riksvåpenet &ndash; en symboltung fremstilling.]]

Rundt 1280 utstyrte enten kong [[Magnus Lagabøte|Magnus VI]] (død i 1280) eller sønnen [[Eirik Magnusson]]s formynderstyre løven med en [[Krone (hodebekledning)|krone]] av [[gull]] og i fremlabbene en [[øks]] av [[sølv]].<ref name="Norge" /> Øksen var [[Olav Haraldsson|Olav den hellige]]s [[helgen]]symbol,<ref name="Norge" /> og ved å sette den inn i våpenet ble det symbolisert, eller like gjerne demonstrert, at kongen var den rettmessige arvtaker og etterkommer av [[Rex Perpetuus Norvegiae|«Norges evige konge»]] (på [[latin]] ''Rex Perpetuus Norvegiae''). På den tiden var det dessuten behov for å gi løven større særpreg{{Trenger referanse|dato=mai 2013}} ved å utstyre den med øks, fordi mange andre konger og fyrster hadde løvemotiver i sine våpen.{{tr}} Løven symboliserte konge og hersker, men kunne også symbolisere den kristne troen. Da løven var etablert som kongens hovedmotiv, fikk den også krone.<ref name=":0" />

Den oppreiste løven med øks er brukt i et segl på et brev fra 12. mai 1292. Brevet ble sendt fra [[Håkon 5. Magnusson]] til kannikene ved [[domkirken i Stavanger]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Nasjonens hukommelse|avis=Klassekampen|url=|etternavn=Eriksen|fornavn=Stefka G.|dato=10. oktober 2016|side=10-11|sitat=}}</ref>

<gallery>
Fil:Kong Eirik Magnusson PI VIII 2.jpg|Kong [[Eirik II Magnusson|Erik IIs]] segl fra 1285.
Fil:Kong Eirik Magnusson PI VII 2.jpg|Kong Erik IIs segl fra 1283 og 1285. Variant hvor skjoldet er bestrødd med blomster.
Fil:Hertug Haakon Magnusson PI XI 1.jpg|Kong Håkon Vs segl fra mellom 1292 og 1298, som hertug.
Fil:Kong Haakon V Magnusson PI XII 2.jpg|Kong Håkon Vs segl fra mellom 1300 og 1302, som konge. Bemerk [[skaberakk]]et.
Fil:Kung Magnus Erikssons domsigill.jpg|Kong Magnus VIIs segl.
Fil:Kong Haakon VI Magnusson PI XVII 1.jpg|Kong Håkon VIs segl fra mellom 1358 og 1376.
Fil:Kong Olav Magnusson PI XVIII 1.jpg|Kong Olav IVs segl fra 1382 og 1384.
Fil:Olavs gravsten Sorø.JPG|Kong Olav IVs gravstein med riksvåpenet på.
</gallery>

=== Riksvåpenet i sammensatte våpen ===
[[Fil:GelreNorge.jpg|thumb|upright|Kong [[Håkon VI Magnusson|Håkon VIs]] våpenskjold, slik det er gjengitt i [[våpenbok]]en fra Gelre. Her står den norske løven i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] i et [[kvadrert]] skjold, der løven til Folkungaætten som Magnus tilhørte på farssiden, er i 2. og 3. felt. På skjoldet er det en hjelm med hjelmklede og hjelmtegn som er en skjerm og på den en oppvoksende norsk løve.|alt=]]
[[Fil:Unionsvåpen Oscarshall.jpg|thumb|upright|Variant av kongevåpenet slik det ble fastsatt av kong [[Oscar I]] i 1844. Kløvd skjold. Første halvdel har Sveriges tre kroner som bøylekroner og Folkungeættens løve. Andre halvdel har norsk løve med kort øks og her med bøylekrone på hodet. Ovalt hjerteskjold med kombinasjonen Vasa og Bernadotte (Pontecorvo).]]

Med kong [[Håkon V Magnusson|Håkon Vs]] død i 1319 var Sverreættens tid på Norges trone omme. Da Norge ble del av union med nabolandene, ble løven med øks videreført som territorialmerke for Norge, og merket ble brukt kontinuerlig til 1905 innenfor norsk område i de særskilte norske faner, mynter og skilt.<ref name="Norge" /> Tronen &ndash; og dermed riksvåpenet &ndash; ble arvet av Håkon Vs dattersønn [[Magnus VII]], som tilhørte den svenske [[Folkungeætten]], av noen kalt ''Bjelboætten''.
Kongeriket fortsatte deretter å gå i arv til konger som også var konger eller fyrster i andre land. Dermed ble riksvåpenet stående sammen med andre lands våpen. Dette var normalt også ellers i Europa, så Norge fulgte her en vanlig utvikling i sin del av verden.

De første felleskongene satte gjerne riksvåpenet på den gjeveste plassen i våpenskjoldet, nemlig øverst til venstre (det vil si [[heraldisk høyre]] eller dekster). Som arvekongedømme var Norge annerledes enn Sverige og Danmark, som fortsatt var valgkongedømmer. Det kan ha vært grunnen til at kong [[Erik av Pommern|Erik III]] fra [[Pommern]] satte den norske løven i et [[hjerteskjold]] og dermed delvis på de andre våpenfeltene. Etter hvert ble riksvåpenet «degradert», slik at det på lengre sikt ble slik at [[Danmarks riksvåpen]] ble stående øverst til venstre, mens Norges løve ble stående til høyre.

<gallery>
Fil:Royal Coat of Arms of Margaret I of Denmark.jpg|Margrete Is segl i samtidig form. Bemerk heraldikken til Danmark (venstre felt), Sverige (høyre felt) og Norge (skjold).
Fil:Erikafpommernsdanskeunionssegl.jpg|Erik IIIs segl i samtidig form. Bemerk Norges riksvåpen i hjerteskjold. Korset som skiller de fire feltene har ikke kantstriper og er derfor ikke dannebrogskorset som finnes i senere unionsvåpen.
Fil:Armoiries medievales d Eric de Poméranie 1382-1459.svg|Moderne tolkning av det samme våpenskjoldet. Korset som skiller de fire feltene var sannsynligvis rødt, ikke et dansk dannebrogskors.
Fil:Blason Christian Ier de Oldenbourg (1425-1481) Roi de Suède, de Danemark et de Norvège (retouched).svg|Riksvåpen for Christian I, konge av Danmark, Sverige og Norge. Moderne tegning.
Fil:Royal Arms of Norway & Denmark (1535-1559).svg|Riksvåpen for konger av Danmark og Norge slik dette stort sett var mellom 1535 og 1559. Moderne tegning.
Fil:Royal Arms of Norway & Denmark (1559-1699).svg|Riksvåpen for konger av Danmark og Norge slik dette stort sett var mellom 1559 og 1699. Moderne tegning.
Fil:Royal Arms of Norway & Denmark (1699-1819).svg|Riksvåpen for konger av Danmark og Norge slik dette stort sett var mellom 1699 og 1819. [[Frederik VI]] brukte Norges riksvåpen som pretensjonsvåpen etter avståelsen. Moderne tegning.
Fil:Unionsvåpen Salmson 1844.tif|Unionsvåpen og kongevåpen for Norge og Sverige, innført ved kongelig resolusjon 20. juni 1844. Tegning av Abraham Salmson i Sveriges riksarkiv.
</gallery>