Redigerer Norges institusjon for menneskerettigheter (avsnitt)

==Bakgrunnen==
I 1991 la en internasjonal arbeidsgruppe frem de såkalte Paris-prinsippene, som anbefaler hva en [[Nasjonal institusjon for menneskerettigheter|nasjonal institusjon]] bør jobbe med, hvordan den bør jobbe og hvordan den bør sikres uavhengighet fra statsmaktene. Prinsippene ble vedtatt av [[FNs generalforsamling]] i 1993. Siden den gang har Paris-prinsippene vært et autoritativt grunnlagsdokument for de nasjonale institusjonene, og vurderingen av de enkelte institusjonenes status i GANHRI-systemet vurderes ut ifra hvilken grad de arbeider i tråd med prinsippene. En institusjon kan akkrediteres med A-status, som betyr at institusjonen fullt ut overholder prinsippene, B-status, som betyr at institusjonen ikke fullt ut overholder prinsippene, eller C-status, som betyr at institusjonen ikke overholder prinsippene.<ref>{{Kilde www |url=http://nhri.ohchr.org/EN/AboutUs/GANHRIAccreditation/Pages/default.aspx |tittel=GANHRIs infoside om akkreditering |besøksdato=2017-08-01 |arkiv-dato=2017-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801152740/http://nhri.ohchr.org/EN/AboutUs/GANHRIAccreditation/Pages/default.aspx |url-status=død }}</ref>

Tidligere var NIM tilknyttet [[Norsk senter for menneskerettigheter]] (SMR) ved [[Universitetet i Oslo]]. Institusjonen fikk A-status i 2006, men ble nedgradert til B-status i 2011. I en konsulentrapport utarbeidet på forespørsel fra [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] i 2010 ble det pekt på at SMRs manglende resultater skyldtes organiseringen av institusjonsarbeidet ved senteret, svakheter ved senterets hjemmelsgrunnlag, størrelsen på bevilgningen og prinsipielle vanskeligheter med å forene rollene som nasjonal institusjon og å være en del av Universitetet i Oslo.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsdokument-om-vurdering-av-endringe/id731938/ Høringsdokument om vurdering av endringer av nasjonal institusjon for menneskerettigheter, se punkt 5.3.]</ref>
 
I 2014 vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og satte deretter ned en arbeidsgruppe. Institusjonen ble opprettet i medhold av NIM-loven 22. mai 2015. Cecilie Østensen Berglund ble valgt som styreleder, og ble etterfulgt i desember 2016 av Åsne Julsrud. Petter Fredrik Wille ble oppnevnt som NIMs første direktør i november 2015. Wille fratrådte i 2018 og ble etterfulgt av [[Adele Matheson Mestad]], som ble konstituert som fungerende direktør fra 1. oktober 2018 og formelt fikk stillingen i mars 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2018-2019/ny-direktor-for-norges-institusjon-for-menneskerettigheter/|tittel=Ny direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter|besøksdato=2019-04-01|dato=2019-03-26|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Institusjonen har også et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til institusjonens arbeid.

Fra januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter innlemmet som en del av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen består dermed av to kontorer – et i [[Kautokeino]] og et i [[Oslo]].