Redigerer Norges historie (avsnitt)

== Steinalder (før 1700&nbsp;f.Kr.) ==
{{Utdypende|Steinalderen i Norge}}
[[Fil:Alta_Felszeichnung_Rentiere.jpg|miniatyr|left|[[Helleristningene i Alta|Helleristning i Alta]]]]
Da mesteparten av isen forsvant spredte vegetasjonen seg over landskapet og på grunn av varmt klima rundt år 2000-3000 f.Kr. vokste skogen mye høyere enn i moderne tid. [[Landhevning]] etter istiden førte til at en del fjorder ble til innsjøer og tørt land. Trolig kom de første menneskene fra sør langs kysten av Kattegat og over land inn i Finnmark fra øst. De første menneskene levde trolig av sanking, jakt og fangst.{{Sfn|Steen|1972|s=12}} Det er funnet en god del steinalderboplasser som viser at slike jakt- og fangsfolk oppholdt seg lenge på samme eller kom tilbake til samme sted regelmessig. Store mengder avgnagde bein viser at de levde av blant annet reinsdyr, elg, småvilt og fisk.{{Sfn|Steen|1972|s=13}}

[[Flintstein]] ble importert fra Danmark og bortsett små naturlige forkomster langs sørlandskysten er all flintstein i Norge fraktet av mennesker. På [[Espevær]] ble det i steinalderen brutt [[grønnstein]] til redskaper og over store deler av Vestlandet er det funnet redskaper av grønnstein fra Espevær. Omkring 2000-3000 år f.Kr. ble de vanlige [[husdyr]]ene som ku og sau innført i Norge. Husdyr innebar trolig en grunnleggende samfunnsendring ved at en del av folket måtte være bofaste eller leve et halvnomadisk liv. Husdyrhold kan også ha ført til konflikt med jegere.{{Sfn|Steen|1972|s=14-15}}

De eldste spor av mennesker i det som i dag er Norge, er funnet på [[Pauler]], en gård i Brunlanes i [[Larvik kommune]] i [[Vestfold]]. Gården har i 2007 og 2008 gitt navn til en rekke steinalderboplasser som er gravd ut og undersøkt av arkeologer fra [[Kulturhistorisk museum]] ved UiO. Undersøkelsene er utført i forbindelse med den nye traseen for motorvei E18 vest for Farris. Den eldste boplassen, som ligger mer enn 127 moh., dateres til å være om lag 10&nbsp;400 år gammel (ukalibrert, mer enn 11 000 år i virkelige kalenderår). Herfra var kanskje innlandsisen synlig da folk slo seg til her. Denne lokaliteten har fått navnet Pauler I, og regnes i dag å være det hittil eldste sikre spor etter mennesker i Norge. Stedet ligger i fjellet over Paulertunnelen på E18 mellom Larvik og [[Porsgrunn]]. [[Pionerbosetningen]] er et begrep arkeologene har tatt i bruk om den eldste bosetningen. Arkeologene har spekulert på om hvor de kom fra, de første menneskene i det som i dag er Norge. Det er foreslått at de kunne komme i båt eller kanskje over isen fra [[Doggerland]] eller Nordsjølandet, men det er nå stor enighet om at de kom nordover langs det som i dag er Bohuslän-kysten. [[Fosnakulturen]], [[Komsakulturen]] og [[Nøstvetkulturen]] er de tradisjonelle betegnelser på fangstkulturer fra eldre steinalder. En ting er sikkert – å ta seg fram til vanns var noe de mestret, de første folkene i landet vårt. Derfor kunne de i løpet av kort tid ta hele vår lange kyst i bruk. 

I den yngre [[steinalderen]] (4000&nbsp;f.Kr.&ndash;1700&nbsp;f.Kr.) finnes det en teori om at et nytt folk innvandret til landet, det såkalte [[Stridsøkskulturen|steinøksfolket]]. [[Helleristninger]] fra denne perioden viser motiver fra [[jakt]] og [[fiske]] som stadig var viktige næringer. Fra denne perioden er det funnet en [[megalittgrav]] i [[Østfold]].

Det er usikkert om det fantes organiserte samfunn eller statslignende sammenslutninger i steinalderen i Norge. Funn fra boplasser tyder på at mange bodde sammen og at dette trolig var mer enn en familie slik at det var en litt større ordnet flokk.{{Sfn|Steen|1972|s=16}}

===Finnmark===
[[Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9560.jpg|thumb|Noen av [[Helleristningene i Alta]], 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra 4000 år [[f.Kr.]] eller tidligere.]]
I forhistorisk tid var husdyrhold og jordbruk av liten økonomisk betydning i Finnmark. Leveveiene i Finnmark var hovedsakelig basert på fisk, sanking, jakt og fangst, og etterhvert ble tamreindrift utbredt i middelalderen. Arkeologisk funn fra [[eldre steinalder]] har vært omtalt som [[komsakulturen]] og omfatter rundt 5000 års bosetning. Finnmark fikk trolig den første bosetningen rundt 8000 år f.Kr. Det antas at kystområdene ble isfrie {{formatnum:11000}} år f.Kr og fjordområdene rundt 9000 år f.Kr. hvorpå vier, gress, lyng, bjørk og furu kom til. Finnmarksvidda var dekket av furuskog rundt 6000 år f.Kr. Etter istiden hevet landet seg rundt 80 meter i indre fjordstrøk (Alta, Tana, Varanger). På grunn av issmelting i polområdet steg havet i perioden 6400–3800 f.Kr. og i områder med liten landheving ble noen boplasser fra første del av eldre steinalder oversvømmet. På Sørøya var netto havstigning på 12 til 14 meter og mange boplasser ble oversvømmet.<ref name="Olsen1997" />{{rp|23–26}}

Ifølge [[Bjørnar Olsen]] er det mye som tyder på forbindelse mellom den eldste bosetningen på Vestlandet («[[Fosnakulturen]]») og den i Finnmark, men det er usikkert i hvilken retning bosettingen har skjedd. I tidligste del av eldre steinalder var trolig bosetningen i Finnmark konsentrert til kystområdene og disse bare preg av livsstil med stor mobilitet og uten varige boliger. De indre strøkene, som Pasvik, ble trolig utnyttet sesongvis. De arkeologisk påviste boplassene fra eldre steinalder i indre Finnmark og Troms er knyttet til innsjøer og store vassdrag.<ref name="Olsen1997" />{{rp|35–38}} De eldste [[Helleristningene i Alta]] er vanligvis datert til 4200 f.Kr., det vil si [[yngre steinalder]]. Bjørnar Olsen tror at de eldste kan være inntil 2000 år eldre enn dette.<ref name="Olsen1997" />{{rp|46}}

Fra rundt 4000 år f.Kr. begynte en langsom avskoging av Finnmark og rundt 1800 f.Kr. var vegetasjonsutbredelsen omtrent som i moderne tid. Vegetasjonsendringen kan ha gitt lenger avstand mellom reinens sommer- og vinterbeite. Landhevingen fortsatte langsomt fra rundt år 4000 f.Kr. samtidig som havstigningen stanset.<ref name="Olsen1997" />{{rp|49}}

Bosettingen i Finnmark og store deler av Nord-Norge i yngre steinalder var ifølge [[Gutorm Gjessing]] halvnomadisk med flytting mellom fire sesongboplasser (etter mønster av livet i samiske [[siida]]er i historisk tid): Ved den ytre kysten om sommeren (fiske og selfangst) og i innlandet om vinteren (jakt på rein, elg og bjørn). [[Povl Simonsen]] mente i stedet at vinterboplassen var i indre fjordstrøk i landsbyaktig torvhusbebyggelse. Bjørnar Olsen tror at det ved slutten av steinalderen langs kysten var relativt bofast befolkning mens det i innlandet var mindre bofasthet og mer mobil livsstil.<ref name="Olsen1997" />{{rp|60–76}}