Redigerer Norges forlis (avsnitt)

==Teksten==
#Se der ligger Norge seilklar for at gå til sin ferd henover havet,<br />og på bryggen er der travelt med at nå frem til rette tid i kavet,<br />solen kaster stråler på den blanke fjord speiler all sin skjønnhet i det høye nord.<br />Milde sommerdag vidt om Norges flagg som det vaier lett fra skuten.
#Tett på dekket står der kraftig yngling, mø, alvorsfulle blikke tale,<br />siste gang de skuer nu sitt hjemlands sjø, høye fjell og fagre dale.<br />Tungt det er at skilles fra det kjære hjem aner ei, hva hende kan før man når frem.<br />Til det fjerne vest, hjemme er dog best, der er trygt at bo og bygge.
#Fader, moder bliv, ennu en gang farvel, vil jeg si, og hånden trykke,<br />ja mitt barn farvel, jeg ønsker til ditt hell alt som fremme kan din lykke.<br />Men ett må du love, hvor du kommer hen skal du aldri glemme bort dine kjære.<br />Hvor din dåp du fikk, hvor som barn du gikk inn i kirkens høye sale.
#Sipet drager bort, ei mange dager svandt før der kom bud tilbake,<br />Norge er gått under, det er altfor sant, overalt var sorg og klage.<br />Akk de mange som nu funnet har sin grav i det dype kolde grusomt falske hav.<br />Tunge budskap når den som hjemme går og har mistet sine kjære.
#Gamle mor som sitter ensom i sin vrå tenker kanskje nu på sønnen,<br />hun er fattig, snart hun skal dog penger få, han skal sende henne litt av lønnen.<br />Og hun folder hender, ber en stille bønn om at Gud vil skjerme hennes sønn.<br />Som med angst og gru i det samme nu kjemper for et liv med døden.
#Stakkars hustru som med barneflokken stor blir tilbake her i hjemmet,<br />hører om ulykken, som hun knapt ei tror segner om av sorg forgremmet.<br />Faderløse ble så mange arme små som sitt tap ennu ei makter at forstå.<br />Rockalls klippebunn er en farlig grunn den vil koste mangen tåre.
#Og der over havet i det fjerne bor vel så mangen mann og fader,<br />venter barn og hustru nu med glede stor snart dog gleden dem forlater.<br />Tunge sorg seg leirer om den bleke kinn barn og hustru kommer ei, thi de gikk inn<br />til den dype ro trøst er dog den tro at de møtes kan hinsides.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]