Redigerer Norges fjorder (avsnitt)

==Navn==
Fjord kommer fra det [[Norrønt språk|norrøne]] ''fjǫrðr''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Nordisk kultur: samlingsverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801001 | side = }}</ref> som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] ordet ''*prtús'', avledet av ''*por-'' eller ''*per'', det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden».<ref>https://snl.no/fjord</ref>
[[File:Skorpa from Gildetun-Kvænangenfjorden.jpg|thumb|[[Kvænangen]]. {{byline|Carlos Delgado; CC-BY-SA}}]]
I norrøn tid ble ''-sær'' brukt om fjorder eller deler av fjorder, ifølge [[Oluf Rygh]] spesielt om fjordmunning som ''Sognsær'' ([[Sognesjøen]]). ''Strindsær'' ([[Strindfjorden]]) er en utvidelse eller en del av en fjord. ''Naumsær'' kan tidligere ha vært brukt om [[Namsen]]s brede, sakteflytende munning og har senere gått over til å betegne hele vassdraget. Rygh antok at de aller eldste fjordnavnene har vært usammensatte, det vil si uten «-fjord» eller «-anger». [[Bunnefjorden]] ble i vikingtiden kalt ''Skjáldr''. <ref name="Rygh" /> «Sogn» var opprinnelig navn på selve [[Sognefjorden]] og har gått over til navn på landskapet rundt fjorden. [[Oslofjorden]] er et gammelt navn for den stor fjorden innerst i Viken, et enda eldre navn er ''Fold'' eller ''Foldin''. [[Langesundsfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Grenmarr'', i betydningen sjøen utenfor grenenes land. «Marr» er et gammelt ord for sjø eller hav. [[Trondheimsfjorden]] ble i middelalderen bare kalt ''Fjǫrðrinn'' (Fjorden) og noe eldre navn er ikke kjent. ''Vefsnir'' var det gammelnorske navnet på [[Vefsnfjorden]] og var laget av elvenavnet [[Vefsna]] som er den største i området. Senere har [[Vefsn]] blitt navn på distriktet. [[Ofotfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Ófóti'' som senere gikk over til å være navn på distriktet [[Ofoten]]. [[Varangerfjorden]] ble i gammelnorsk tid (fra omkring år 800 eller tidligere) kalt ''Varanger'' eller ''Verangr'', et navn som ble tatt inn i samisk språk.<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref> 

Det norrøne usammensatte ''Hvínir'' (etter elven ''Hvíni'', den moderne [[Kvina]]) ble erstattet av ''Hvínirfjǫrðr'' ([[Fedafjorden]]). En lignende utvikling har skjedd med elvenavn der det eldre elvenavnet ''Hunn'' har blitt til ''[[Hunnselva]]''; og ''[[Mosseelven]]'' har avløst det eldre ''Mors'', ''Moss'' eller ''Mossa''. Det er svært vanlig at fjordnavnet har blitt overført til bygda eller landskapet omkring, og denne betydningsutvidelsen kan ha skjedd allerede i forhistorisk tid. I nyere tid har det vært vanlig at «-fjord» ([[ubestemt form]]) har blitt erstattet av «-fjorden» (bestemt form).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 |forfatter=Olsen, Magnus| tittel = Norsk stadnamngransking: ei artikkelsamling | isbn = 8252101607 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051408067 | side = 110-114}}</ref>

=== ''-angr'' ===
I [[norrønt]], trolig fra før [[vikingtiden]] - det er ikke brukt på [[Island]], ble «angr» brukt som fellesnavn på fjorder, viker og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som [[Geiranger]], [[Mauranger]], [[Malangen]] og [[Kvænangen]], og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder, bygder eller landskap for eksempel [[Varanger]]. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal. Rygh skriver at «-angr» i Sør-Norge mest ble brukt om mindre fjorder og bukter, med unntak av ''Harðangr'' (Hardangerfjorden), og i Nord-Norge har det vært brukt om større fjorder. Rygh antok at «-angr» er eldre enn «-fjord» og at betydningen av «-angr» kan ha vært glemt allerede i vikingtiden og middelalderen.<ref name="Rygh">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O.  | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norske Fjordnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908082 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Martin (1829–1905) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108175 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1975 | tittel = Stavanger: fra våg til by | isbn = 8253201893 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = i hovedkommisjon hos Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102 | side = }} </ref> Omkring 80 fjorder i Norge har navn med «-anger» og halvparten av disse på Vestlandet.<ref name="Helleland" />