Redigerer Norges ambassade i Wien (avsnitt)

==Norges utsendinger til Wien før 1960==
Norge etablerte forbindelser med den daværende stormakten [[Østerrike-Ungarn]] i 1905, samme år som [[Unionsoppløsningen|oppløsningen av unionen med Sverige]]. Frem til 1905 var Norge representert i landet gjennom den felles svensk–norske utenrikstjenesten, som hadde et stedlig generalkonsulat i byen.

===Ministre med sideakkreditering til Wien 1906–1960===
Fra 1906 til 1960 var Norge representert på diplomatisk nivå i Østerrike-Ungarn og senere Østerrike av en [[minister]] med residens i et av nabolandene, som hadde Wien som sideakkreditering, ofte sammen med flere andre sideakkrediteringer. Den første ministeren, [[Thor von Ditten]], hadde hovedakkreditering til og residens i [[Berlin]], og sideakkreditering til både Wien og Roma.

Følgende personer var ministre med sideakkreditering til Wien:
*[[Thor von Ditten]] fra Berlin (1906–1920) 
*[[Arne Scheel]] fra Berlin (1921–1940)
*[[Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland]] fra Praha (1946–1948)
*[[Rolf Andersen (diplomat)|Rolf Andersen]] fra Bern (1948–1951)
*[[Peter Martin Anker (diplomat)|Peter Martin Anker]] fra Bern (1951–1955)
*[[Henrik Andreas Broch]] fra Bern (1955–1958)

===Generalkonsuler i Wien i tiden uten egen ambassade===
Norge hadde imidlertid fra 1905 en stedlig representant i Østerrike-Ungarn, senere Østerrike, gjennom generalkonsulen i Wien. Generalkonsulen var en honorær tjenestemann, dvs. en person som hadde stillingen som deltidsbeskjeftigelse og kombinerte den med egen forretningsvirksomhet. Den første norske generalkonsulen, fra 14. desember 1905, var industrimagnaten [[Carl Neufeldt]], som hadde vært svensk–norsk generalkonsul fra 1890 til 1905; Neufeldt var opprinnelig tysk, men hadde bodd en periode i Norge som ung mann. [[Thorleif Paus]], som hadde vært konsulatsekretær ved det felles svensk–norske generalkonsulatet til 1905, ble også knyttet til det norske generalkonsulatet fra opprettelsen som generalkonsulens stedfortreder, etterhvert med rang som visekonsul, og var tidvis fungerende generalkonsul. På grunn av Neufeldts høye alder og omfattende forretningsvirksomhet var det i praksis Paus som utførte mange av de konsulære oppdragene. Generalkonsulatet dannet grunnlaget for den senere ambassaden.

Det var tre personer som innehadde stilling som generalkonsul i Wien i tiden Norge ikke hadde egen legasjon eller ambassade der:
*[[Carl Neufeldt]] (1905–1921; før 1905 svensk–norsk generalkonsul)
*[[Thorleif Paus]] (stedfortreder i perioden 1905–1917, til 1910 med rang som konsulatsekretær, fra 1910 med rang som visekonsul; tidvis fungerende generalkonsul)
*[[Werner Werenskiold (1885–1963)|Werner Werenskiold]] (1922–1963)