Redigerer Norges Venstrekvinnelag (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Louise Keilhau International Congress of Women 1915.jpg|thumb|upright|[[Louise Keilhau]] stiftet Venstrekvinnelaget i 1911. Hun var engasjert i [[Norsk Kvinnesaksforening]], [[Landskvindestemmeretsforeningen]], [[Norges Røde Kors]] og [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]]]]
[[Fil:Margarete Bonnevie, President of the Norwegian Association for Women's Rights.jpg|thumb|upright|[[Margarete Bonnevie]] var medstifter og medlem av interimstyret i Norges Venstrekvinnelag fra 1927, og var leder i både Oslo Venstrekvinnelag og [[Norsk Kvinnesaksforening]] fra 1936. Bonnevie var en av kvinnesaksbevegelsens fremste ledere i det 20. århundre]]
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|upright|Venstres første kvinnelige partileder [[Eva Kolstad]], som også var medlem av Venstrekvinnelaget, ledet [[Norsk Kvinnesaksforening]] i tolv år og ble det første likestillingsombudet]]

Venstre var historisk det fremste partiet som gikk inn for likestilling og rettferdighet mellom kjønnene, og var også lenge det eneste partiet med et klart likestillingsprogram. Denne saken ble viktig ikke minst for den [[radikalisme (historisk)|radikale]] eller [[progressivisme|progressive]] fløyen i Venstre i 1880-årene, og etterhvert for hele partiet. På den tiden var Venstre landets største parti, og stod primært i motsetning til [[Høyre]]. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet samlet venstrekvinner og mannlige støttespillere seg i stor grad i [[Norsk Kvinnesaksforening]], som ble etablert etter initiativ fra venstremedlemmene [[Gina Krog]] og [[Hagbart Berner]] og som opprinnelig ble oppfattet som et «underbruk» av Venstre.<ref name=Moksnes>[[Aslaug Moksnes]] (1984). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'' (s. 35), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 82-05-15356-6</ref> Venstre og [[kvinnesak]]sbevegelsen – også kalt den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen – har dermed alltid hatt et nært forhold. Leder i Venstre og Norsk Kvinnesaksforening [[Eva Kolstad]] beskrev kvinnesak som en kamp for «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner», og understreket at kvinnesak angår hele samfunnet.<ref>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>

I tråd med økende innflytelse for kvinner også i partiet tidlig på 1900-tallet og gradvise gjennomslag for stemmerett begynte venstrekvinner i Kristiania å organisere seg i partiet gjennom Venstrekvinnelaget, som ble stiftet i 1911 med [[Louise Keilhau]] som leder (formand) og som en del av [[Oslo Venstre|Kristiania Venstre]]. Medstifter var [[Dagny Bang]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1914 | tittel = Norske kvinder | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Berg & Høgh | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179 | side =112 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = "Kvinder med begavelse for lægevirksomhed" | isbn = 9788202503291 | forlag = Cappelen Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041748096 | side =354}}</ref> Siden ble det etablert venstrekvinnelag i andre byer, herunder Trondhjem, også disse som organisasjoner innen de lokale partilagene men uten en felles nasjonal kvinneorganisasjon. I 1927 tok [[Ingeborg Boye]] initiativ til et landsforbund, og samlet et opprop med en rekke kjente navn. Oppropet tok til orde for å knytte venstrekvinner sammen og gi vekst til det liberale syn som bare gjennom reformer kunne skape en rettferdig politikk. Det ble oppnevnt et foreløpig arbeidsutvalg som bestod av Boye, Høe, [[Margarete Bonnevie]], [[Dagny Bang]] og [[Kristine Scheie]].<ref>{{ Kilde avis | dato = 1948-06-02 | tittel = Porsgrunns Dagblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19480602_35_124_1 }}</ref> Norges Venstrekvinnelag ble formelt stiftet i 1928.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1928-07-18 | tittel = Rauma Tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_raumatidende_null_null_19280718_6_164_1 }}</ref> Landsforbundet var i stor grad en videreføring av Venstrekvinnelaget i Oslo, og Boye ledet i flere år både Venstrekvinnelaget i Oslo og landsforbundet.

Også etter etableringen av Venstrekvinnelaget bestod et nært forhold mellom Venstre og Norsk Kvinnesaksforening, som hadde mange av de samme medlemmene som Venstrekvinnelaget. Norges Venstrekvinnelags stifter [[Ingeborg Boye]] var også styremedlem i NKF. De fleste lederne og sentrale personene i Norsk Kvinnesaksforening frem til etterkrigstiden var medlemmer av Venstre og Venstrekvinnelaget, herunder NKFs viktigste ledere i det 20. århundre, [[Margarete Bonnevie]] og [[Eva Kolstad]], samt [[Dakky Kiær]] og [[Marit Aarum]]. NKF fikk i løpet av 1960- og 1970-årene gradvis en mer tverrpolitisk profil da også medlemmer av Arbeiderpartiet og SF/SV begynte å bli representert i foreningen. Venstre er imidlertid fremdeles et viktig innslag i foreningen, og [[Berit Kvæven]] er den foreløpig siste Venstrepolitikeren som har ledet NKF. I 1955 døde Venstrekvinnelagets leder [[Grete Lorange Backer]] i [[Voronezj-ulykken]]; hun var svigermor til en annen sentral kvinnesakskvinne, mangeårig NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]].

Venstre stod bak lovgivning som innførte allmenn offentlig [[folkeskole]], gav kvinner [[Jenters og kvinners utdanning|adgang til høyere utdanning]], arbeidervernlovgivning, sosiale ytelser, [[jury]]ordningen og hemmelige [[valg]]. Venstre var også det første partiet som fremmet forslag om [[allmenn stemmerett]] for menn og for kvinner, i 1886.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=stemmerett for kvinner i Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge|besøksdato=2018-04-19|etternavn=Lønnå|fornavn=Elisabeth|dato=2017-03-16|språk=no}}</ref> Venstre spilte en avgjørende rolle i utviklingen av velferdsstaten, da grunnlaget for sykepenger, pensjoner og uføretrygd ble gjort ble lagt av Venstreregjeringer.<ref>Under Venstre-statsminister Gunnar Knutsen ble det i 1909 innført offentlig sykeforsikring. {{Kilde oppslagsverk|tittel=Gunnar Knudsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Gunnar_Knudsen|besøksdato=2018-04-19|etternavn=Fuglum|fornavn=Per|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Åttetimersdagen var også et Venstre-prosjekt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvem bygget landet? - Minerva|avis=Minerva|url=https://www.minervanett.no/hvem-bygget-landet/|besøksdato=2018-04-19|etternavn=|fornavn=|dato=2014-01-31|språk=nb-NO|sitat=Venstremann og høyesterettsjustitiarius Paal Berg skulle bli en av arkitektene bak den rettslige regulering av forholdet mellom arbeid og kapital... Statsminister Johan Ludwig Mowinckel fra Venstre tok så initiativ til Hovedavtalen, som ble undertegnet i 1935|arkiv-dato=2018-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180419183944/https://www.minervanett.no/hvem-bygget-landet/|url-status=yes}}</ref> Frem til 1960-årene var det i norsk politikk bare Norsk Kvinnesaksforening og Venstre som egentlig stod for en likestillingslinje<ref>[https://podcasters.spotify.com/pod/show/venstre/episodes/37--Berit-Kvven-om-Eva-Kolstad-ercou9 Berit Kvæven om Eva Kolstad]</ref> – i f.eks. Arbeiderpartiet rådet i stedet [[husmor]]ideologien på den tiden – og Venstre og NKF samarbeidet nært, f.eks. om å avskaffe [[samskatten]] i 1950-årene.

Norges Venstrekvinnelag står idag for en inkluderende feminisme som tar hensyn til et moderne [[interseksjonalitet|interseksjonelt]] perspektiv, et perspektiv som er felles for de fleste former for moderne feminisme. Leder [[Naomi Ichihara Røkkum]] uttalte under [[MiRA-Senteret]]s dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende [[populisme]] i 2017<ref>{{Kilde www |url =https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|tittel =I anledning kvinnedagen inviterte MiRA-Senteret til dialogmøte: «Forum for bevisste valg» den 2. mars for å sette søkelyset på norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme|besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =[[MiRA-Senteret]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230327230839/https://mirasenteret.no/innhold-nyhetsbrev/forum/|arkivdato=2023-03-27}}</ref> at «om det er kvinner med innvandrerbakgrunn eller om det handler om kvinner i en bestemt alder, er det viktig å se på de sammensatte diskrimineringene (...) vi i kvinnebevegelsen må ta et tydelig oppgjør med ekskluderende krefter internt. Transkvinner skal selvfølgelig føle seg velkommen i feministbevegelsen».<ref name=V2017>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|tittel =Åpen og inkluderende feminisme |besøksdato = 2024-02-25 |utgiver =Norges Venstrekvinnelag |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220928004500/https://www.venstrekvinnelaget.no/2017/03/06/apen-og-inkluderende-feminisme/|arkivdato=2022-09-28}}</ref>

===Kolstadseminaret===
Fra 2010-årene har Venstrekvinnelaget sammen med moderorganisasjonen Venstre regelmessig arrangert Kolstadseminaret om [[liberal feminisme]] og likestillingspolitikk, for å hedre minnet etter [[Eva Kolstad]], Venstres første kvinnelige leder og Norsk Kvinnesaksforenings viktigste leder i etterkrigstiden. På Kolstadseminaret i 2019 om de viktigste likestillingsutfordringene pekte Venstreleder, likestillingsminister og NKF-medlem [[Trine Skei Grande]] på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.<ref>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2019/05/14/kolstadseminaret-2019/ |tittel = Kolstadseminaret: Likestilling 2019 – hva er de viktigste utfordringene?|besøksdato = 2024-03-07 |utgiver =Norges Venstrekvinnelag }}</ref>