Redigerer Norges Skaal (avsnitt)

==Status som nasjonalsang først på 1800-tallet==
[[Fil:Norske Selskab Eilif Peterssen.jpg|thumb|[[Eilif Peterssen]]s historiemaleri «En Aften i [[Det norske Selskab]]» fra 1892 viser den patriotiske herreklubben for norske studenter i København fra 1770-tallet. I profil i døråpningen bak står [[Johan Nordahl Brun]]. Han skrev «Norges Skaal» («For Norge, Kiempers Fødeland») i 1782.]]
«Norges Skaal» ble tidlig populær, og mange kunne den utenat. Den ble ofte sunget i selskaper. Under [[nasjonsbyggingsperioden]] på 1800-tallet fikk den en uoffisiell status som [[Norges nasjonalsang]]; [[Henrik Wergeland]] kalte sangen «en norsk [[marseillaisen|marseillaise]]», og brukte versemålet i flere tekster som kunne synges til samme melodi; blant annet fedrelandssangene «Det er min Sjel en frydfuld Trang» og «Vi ere en Nation vi med». Sistnevnte er den første norske fedrelandssang skrevet med tanke på barn. Teksten legges i barnemunn og fører en slags 'dialog' med Bruns vise. Barna synger om fedreland og frihet, og understreker at de slett ikke er kjemper, kun «en Alen lange». Til gjengjeld er de mange, ja, utgjør en egen nasjon som elsker sitt vakre fedreland og vil ta vare på dets frihet.

Som nasjonalsang ble Norges Skaal avløst av [[Henrik Anker Bjerregaard]]s [[Sønner av Norge (nasjonalsang)|«Sønner af Norge»]], også kalt Norges «kronede nasjonalsang», inntil folket selv tok [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] [[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker»]] til sitt hjerte og gjorde den til Norges nasjonalsang.