Redigerer Norges Grunnlov (avsnitt)

== Historie ==
:''Se også utdypende artikler om tekstene til [[17. mai-grunnloven]] og [[November-grunnloven]]''

Norges Grunnlov ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] med [[Liste over eidsvollsmenn|112 delegerte menn]] fra hele landet, med unntak av [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]], på [[Eidsvoll]] i [[Eidsvollsbygningen]] den 16. mai og datert neste dag, [[17. mai]] [[1814]]. Samme dag ble den innsatte regenten [[Christian Frederik]] (kronprins av [[Danmark]]) valgt til konge. Grunnloven ble underskrevet og beseglet av alle representantene den 18. mai. Riksforsamlingen ble avsluttet 19. mai, da Christian Frederik aksepterte valget som konge av et selvstendig Norge.

Nå ville omstendigheter utenfor Norges rike det annerledes, ettersom [[Danmark-Norge]] ved [[Kielerfreden]] ble tvunget til å overdra riksdelen [[Norge]] til arvefienden [[Sverige]]. Den norske siden ville ikke forholde seg til dette, men etter en [[Krigen med Sverige 1814|kortvarig krig]] med [[Sverige]] ble Norge likevel tvunget inn i [[personalunion]] med Sverige. I henhold til [[Mossekonvensjonen]] av 14. august skulle Christian Frederik overlate den utøvende makt til statsrådet, og innkalle [[Stortinget]] for å endre Grunnloven for å muliggjøre unionen med Sverige. Deretter skulle han [[abdikasjon|abdisere]] og forlate landet. Det overordentlige Storting kom sammen 7. oktober, og den 10. oktober mottok en stortingsdeputasjon kongens abdikasjon, før han samme kveld reiste til Danmark. Under stadig kontakt med svenske kommissærer fullførte Stortinget grunnlovsrevisjonen 4. november 1814, og samme dag ble kongen av Sverige valgt til konge av Norge. Stort sett ble bare paragrafene som var til hinder for inngåelsen av en løs [[personalunion]] endret. Stortinget sørget for å styrke paragrafene som sikret den lovgivende makt og begrenset kongemakten. Bestemmelsene om personalunion og unionelle forhold ble videre nedfelt i [[Riksakten]] av 1815. Det avgjørende ved Grunnloven var likevel at Norge var et eget rike med en egen riksstyrelse og [[Stortinget|Storting]], hvilket Norge ikke hadde hatt siden [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]]. Dette var noe [[Carl Johan]] og de senere [[Sverige-Norge|svensk-norske]] konger måtte forholde seg til, de var konger over Norge i kraft at dette var et eget rike, ikke en riksdel av Sverige. Så fremtredende var ikke [[Norge]] som et eget rike siden [[enevoldsarveregjeringsakten]] i [[1661]].

De sentrale endringene fra novembergrunnloven ble omstøtt ved [[Unionsoppløsningen|oppløsningen]] av unionen [[7. juni]] [[1905]] &ndash; begynnelsen på det moderne Norges [[uavhengighet]]. Siden 1905 er Grunnloven endret flere ganger, med særlig omfattende endringer i 2007 og 2011.

Grunnloven var inspirert av [[USAs uavhengighetserklæring]] i 1776, [[den franske revolusjonen]] i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske [[konstitusjon]] fra 1812, og den var blant [[Europa]]s «mest radikale, demokratiske og liberale» konstitusjoner på den tiden.<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/sendinger_nrk_ostlandssendingen/lang_lunsj/2765204.html
 |tittel = Et frekt statskupp 17. mai 1814
 |besøksdato = 2013-12-29
 |utgiver = [[NRK Østlandssendingen]]
 |dato = 2003-05-16
}}</ref><ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=grunnlov%2FHovedsidemal&cid=1253982441766
 |tittel = Da bøndene ble medborgere
 |besøksdato = 2013-12-29
 |utgiver = [[Norges forskningsråd]]
 |forfatter = Christian Lund
 |dato = 2012-12-12
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131230233232/http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=grunnlov%2FHovedsidemal&cid=1253982441766
 |arkivdato = 2013-12-30
 |url-status=død
 }}
</ref>
Den inneholdt derimot intet av det styresystemet som var utviklet i [[Storbritannia]], [[parlamentarisme]], og som ble konstitusjonell praksis i Norge i 1884 uten å bli nedfelt i Grunnloven. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig [[Charles Montesquieu]]s lære om [[maktfordeling]]. <!-- [[Nicolai Wergeland]] skrev i 1814: «Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814.» -->