Redigerer
Norge under første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Norge i årene før krigen== [[Fil:Haakon VII and Wilhelm II Bain.jpg|thumb|300px|Den tyske keiser [[Wilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] var ofte på besøk i Norge i årene før første verdenskrig. Like før krigsutbruddet befant han seg i landet på cruise. Her ses han sammen med kong [[Haakon VII]].]] Norge var først blitt selvstendig i [[1905]], men selv i de følgende årene hadde landet ikke egentlig ført noen selvstendig utenrikspolitikk. Først og fremst ønsket man å sikre Norges selvstendighet og unngå utenrikspolitiske vanskeligheter. For eksempel besluttet den norske regjeringen å holde seg utenfor [[Nordsjøtraktaten]], enda denne direkte angikk Norges interesser. Men under [[Agadirkrisen|den andre marokkokrisen]] i [[1911]] ble det klart at også det avsidesliggende Norge kunne komme til å bli trukket inn i storpolitikken. Da Storbritannias finansminister [[Lloyd George]] under krisen rettet en kraftig advarsel mot Tyskland, trakk den tyske [[høysjøflåten]] seg uventet inn i de norske fjordene.<ref>Keilhau (1927), s. 1–3.</ref> Disse hendelsene gjorde det klart at Norges nøytralitet kunne komme til å bli krenket dersom det brøt ut krig. Dessuten ble det klart at man kunne risikere at tilførselen fra utlandet kunne bli avbrutt. Norge var nemlig svært avhengig av tilførsler fra utlandet, særlig av [[korn]] og [[kull]]. Det norske militæret redegjorde derfor for nødvendigheten av en opprustning av det norske forsvaret. I de siste årene før krigsutbruddet ble det også drevet en del agitasjon i pressen for en styrking av forsvaret. [[Stortinget]] bevilget penger til kjøp av to nye [[panserskip]], og våren 1914 ble tjenestetiden for de [[verneplikt]]ige utvidet fra et halvt til ett år.<ref>Keilhau (1927), s. 3–4.</ref> Selv om enkelte stemmer advarte mot en kommende krig mellom stormaktene i Europa, var stemningen blant folk flest optimistisk helt frem til bare noen dager før krigsutbruddet. Også statsminister [[Gunnar Knudsen]], som hadde dannet sin [[Gunnar Knudsens andre regjering|andre regjering]] i [[1913]], mente at den utenrikspolitiske himmelen var skyfri, slik han fremholdt i en berømt tale i februar 1914. Og da krigen først brøt ut, mente de fleste at den umulig kunne komme til å vare lenge. {{sitat|For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år.|Statsminister [[Gunnar Knudsen]], februar 1914.<ref>Vogt (1938), s. 17.</ref>}} Sommeren 1914 ble lenge husket for det gode været. Samtidig var det 100 år siden [[riksforsamlingen på Eidsvoll]], et jubileum som ble feiret med en stor [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|utstilling]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Kristiania]]. I juli var det stor [[regatta]] på [[Kristianiafjorden]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon