Redigerer Norge under Napoleonskrigene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Napoleonskrigene er betegnelsen på en rekke kriger i [[Europa]] mellom [[1800]] og [[1815]], først og fremst mellom Frankrike, ledet av [[general]] [[Napoléon Bonaparte]], og Storbritannia.

Den dansk-norske [[regent]]en, kronprins Frederik (fra [[1808]] kong [[Frederik VI av Danmark og Norge]]), hadde i realiteten vært konge fra [[1784]], fordi hans far, kong [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] var [[Psykisk sykdom|psykisk syk]]. Den unge regenten førte en aggressiv utenrikspolitikk.

Danmark-Norge var sammen med [[Portugal]] de siste nøytrale statene i Europa. Nøytraliteten var en fordel, fordi Danmark-Norge fikk gode handelsbetingelser og den norske eksporten, hovedsakelig [[trelast]] og [[fisk]], økte kraftig og skapte gode økonomiske tider. Storbritannia forsøkte å avgrense den nøytrale handelen med [[Frankrike]], mens Danmark-Norge lot franske [[kaper]]e bruke norske havner som baser for angrep på britiske [[handelsskip]]. Dette førte selvsagt til misnøye hos britene.

I januar [[1798]] gav kronprins Frederik ordre om å beskytte [[handelsskip]] med [[krigsskip]]. I desember [[1800]] dannet kronprinsen et væpnet nøytralitetsforbund med [[Russland]] og Sverige. Dette førte til at britene våren [[1801]] sendte en ny flåtestyrke mot Danmark, der de nedkjempet den dansk-norske flåten i [[slaget på Københavns red]]. Etter dette gikk nøytralitetsforbundet i oppløsning, og kronprinsen oppgav alt som kunne provosere britene. Fra [[1805]] oppholdt kronprinsen seg i [[Kiel]], som den gangen var en del av Danmark, som ble hans residensby. Der var også den danske [[hær]]en på grensevakt for å opprettholde nøytraliteten.<ref name=NH_Rian>[[Norgeshistorie.no]], [[Øystein Rian]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1374-danmark-norges-utenrikspolitikk-1797-1807.html «Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797‒1807»]. Hentet 15. des. 2016.</ref>