Redigerer Norge på langs (avsnitt)

== Stafetten ==
=== Forhistorie ===
Planene om å lage en stafett startet på rovernes landsleir i Mandal i 1948. En flokk rovere fra speiderleiren på sjøsanden i 1948 kommer sammen ved et tjern inne i heiene nord for Mandal og 3 år senere realiseres planen om en roverstafett fra Lindesnes til Nordkapp med en budstikke fra kronprins Olav.<ref name=side0/> 

Norsk Speidergutt-Forbund besluttet etter Rover Moot i 1949 å gå inn for å arrangere et slikt tiltak.<ref name=side0/> Stafetten gikk av stabelen som en del av Norsk Speidergutt-Forbunds 40-årsjubileum.<ref name=a01/>

Da stafetten gikk av stabelen i 1951 satt Calle Godske fra Bergen, Bjarne Indgjerd fra Larvik og John Eid Olsen fra Harstad i hovedkomitéen. For Sørlandet var Kaare Steel Gross fra Kristiansand kontaktmann, og for Østlandet John H. Larsen Rosto fra Oslo, for Trøndelag Gunnar Groven fra Overhalla, for Nordland Gustav F. Moe fra Bodø, for Troms Ewald Larsen og kontaktmann for Finnmark var Carl v.d. Hagen fra Honningsvåg.<ref name=side0/> 

Roverstafetten skulle gå som et håndtrykk fra speider til speider langs hele Norge.<ref name=a01/><ref name=a03/> Det var planen at først og fremst skulle de voksne roverne delta, men mange steder var ikke roverarbeidet kommet i gang, eller folk bodde for spredt til at en kunne regne med roverne.<ref name=a01/> På slike etapper skulle speiderledere og speidere over 16 år få delta.<ref name=a01/> Det var planlagt 22 etapper på Sørlandet i tiden 15. - 25. juni, 16 etapper på Østlandet i tiden 26. juni - 3. juli, 18 etapper i Trøndelag i tiden 4.-12. juli, 26 etapper i Nordland i tiden 13.-25. juli, 18 etapper i Troms i tiden 26. juli-3. august og 12 etapper i Finnmark i perioden 4-9. august.<ref name=a01/> Tilsammen 112 etapper på 3 mil hver.<ref name=a01/><ref name=a03/> Etappene skulle gjennomføres på 12 timer og det skulle helst være to og to på hver etappe.<ref name=a01/> 3-400 speidere skulle delta.<ref name=a03/>

=== Budstikka fra kronprins Olav ===
Stafetten startet med at kronprins Olav la sitt budskap ned i en budstikke på Skaugum 14. juni 1951. Budstikka ble overlevert til Rolf Andersen 14. juni og kjørt til Lindesnes.<ref name=side0/>

Kronprinsens budskap var: 
{{sitat|
Roverstafetten 1951<br />
Denne stafett er bragt fra Lindesnes til Nordkapp av norske rovere i løpet av sommeren 1951.<br />
Må den ubrudte kjede av norsk ungdom som har båret den frem, være et symbol på samhold og samhørighet innen vårt folk fra landsende til landsende!<br />
Må minnene fra stafettveien for dem som har vært med å bære den frem, være gode og varige minner om herlige utsyn over Norges vekslende og skjønne natur som øker og styrker kjærligheten til Norge og dets folk for hver etappe på den lange veien fra Skagerakkysten til Nordishavets strand!<br />
Skaugum, den 14 juni 1951<br />
Olav<ref name=side109/>
}}

=== Starten på Lindesnes ===
På Lindesnes ble budstikka overlevert av Rolf Andersen til roverombudsmannen Bjarne Indgjerd med følgende ord: «''På vegne av H.K.H. Kronprins Olav overrekkes herved et budskap til norsk ungdom med anmodning til Norsk Speidergutt-Forbund om å bringe det fra Lindesnes til Nordkapp''»<ref name=side0/>. Budskapet ble overlevert til Calle Godske som sa: 
{{sitat|Lindesnes--Nordkapp. Mellom disse to ytterpunkter ligger ikke bare en enkelt rase, men flere folkegrupper som delvis har vanskelig for å forstå hverandre. Sørlandsidyllene, den øde Rørosvidda, Målselv og Bardudalens frodighet og Nordkapps trassige forberg -- det nordligste i Europa -- alt dette og mer til rommes i ordene: NORGE -- VÅRT LAND. Men kjenner vi landet? Kjenner du og jeg landet? Eller trenger vi ikke av og til et lite puff for å oppdage norsk natur og kultur? Roverstafetten skal gi oss et slikt puff. Den skal knytte båndene mellom rovere og speidere fra hele Norge. Et håndtrykk skal i dag gå nordover fra speidrbror til speiderbror. Og samtidig går det nordover, det budskap som vår høye beskytter H.K.H. Kronprins Olav har sendt til norsk ungdom. Vi er takknemlige over å få være med på å bringe dette budskap fram til det annet endepunkt av vårt herlige land. Hver enkelt av oss skal gå på oppdagerferd, oppdage norsk natur og norsk folkeliv. 
Den 4. august vil budskapet fra H.K.H. Kronprinsen bli brakt fram til Nordkapp av speidere fra Honningsvåg. Da kan vi se tilbake på en bedrift uten sidestykke i speiderhistorien, en bedrift som vitner om eventyrlyst og oppdagerglede, men også om speidervennskap og lojalt samarbeid.<ref name=side0/>}}
Budstikka ble så overlevert til Jon Tallaksen fra Mandal som var den yngste på det første laget. Budstikke blir seremonielt overrakt sammen med en loggbok og Tallaksen blir som første mann dekorert med deltagernålen. Denne seremonien blir i løpet av stafetten gjentatt hundrevis av ganger etterpå.<ref name=side0/> 

=== Fra Lindesnes og nordover ===
Første etappe ble gått av speidere fra Mandal og gikk på tvers av sørlandsdalene.<ref name=a03/>  Den gikk fra Lindesneshalvøya til Lenefjord.<ref name=side0/>  Stafetten passerte Skjeggedal med sitt gamle stabbur av kjempetømmer med metertykke stokker i veggene.<ref name=side0/>  En gård som den gangen stafetten gikk lå tre timer fra bygda og var uten elektrisk strøm.<ref name=side0/>  Stafetten gikk videre over Sørlandsheiene.<ref name=side0/>  Turen gikk videre gjennom beverstrøkene i Telemark og passerte Homeland.<ref name=side0/> 

I Telemark ble budstikka så padlet oppover hele Nisservatn med «Gyldne Bever». Padleturen startet ved Naurak i sørenden av Nisservatn.<ref name=side0/>

Turen over Tjønstaul og Skorvefjell gikk 700 meter opp, 400 meter ned, igjen 700 meter opp og 200 meter ned og ble fullført etter oppskriften. Mot Langfonn vasser de i tjukk snø og tett skodde. Ved Langfonn møtes stien fra Tuddal og fra Svineroi og den fører til Gaustadtoppen, men på grunn av skarp vind, småregn og skodde ble toppturen sløyfet. Etappen Tuddal-Rjukan ble gjennomført i rute.<ref name=side0/>

=== Sør-Norge ===
Turen går gjennom Eggedal hvor både [[Theodor Kittelsen]] og [[Christian Skredsvig]] bodde og malte fra egnen. Christian Bache i etappe 18 forteller historien om Drit-Ola som hadde hjulpet til å mure peisen til Kittelsen. Kittelsen hadde så avbildet Ola på peisen og over figuren skrevet «Denne peis er muret af Drit-Ola». Når så Ola kom på besøk fikk Kittelsen og konen Inga det travelt med å avlede Ola og gi Kittelsen tid til å forandre inskripsjonen til: «Denne Peis er muret af den bekjendte Ola Plassen» før Ola kommer inn i stua og får beundre peisen og inskripsjonen.<ref name=side0/> 

Stafetten drar gjennom Vest-Oppland til Gudbrandsdalen og er innom Bjørnsons Aulestad i Gausdal. De møter [[Mikkjel Fønhus]] og kommer etterhvert opp i Hirkjølstrøket over 780 meter over havet. Et skogbart felt kalt «Heden». De krysser Østerdalen og fra Tronfjell går det østover forbi Tyldal.<ref name=side0/> 

Stafetten passerer Røros kopperverk. Ved Røros ligger Holøydal hvor det fortsatt er dårlig med vei og ingen strøm. På etappe 36 kommer stafetten inn i grensetraktene mot Sverige og passerer Stugudalen. Laget ga opp Syltoppen, men tok en liten svingtur til Sylstugan i Sverige før de gikk tilbake til Norge.  De kommer opp på Rørosvidda og etter Sylenestrøket kommer de ned i Trøndelagsskogene.<ref name=side0/> 

Gressåmo som de passerer har 2,5 mil til nærmeste faste bosetting og ingen strøm, men radio har de bare de har fått ladet batteriene.<ref name=side0/> 

=== Nordland ===
Drar inn i Nordland. Over Børgefjell går stafetten i graut og stafetten går videre gjennom Hattfjelldalen.<ref name=side0/>

Stafetten krysser Saltfjellet og Nordlandsbanen der den foreløpig stopper, ved Lønsdal stasjon. Her finnes ennå rester av kirkegårder hvor serbiske og russiske krigsfanger ble arbeidet i hjel under andre verdenskrig.<ref name=side0/> 

De stikker innom Pauline, datter til Sulitjelmas første nybrottsmann, på Tveråmo gård ved Sulitjelma.<ref name=side0/> 

I Bonnåssjøen fikk de motorbåt innover Leirfjord til Kroken og fulgte så jernbanelinjen opp til Kobbvatnet. en jernbanelinje som tyskerne planla at skulle føre Nordlansbanen videre. I 1943-44 lå det 700 russere med sine voktere på gården Lappstorvik.<ref name=side0/> 

De kommer til Hellemobotn ved Draugelva. De passerer Ofotfjorden og Narvik hvor det på havna ble senket 45 krigs- og handelsskip i april 1940. De følger fjellkjeden veggen på nordsiden av Ofotfjorden videre.<ref name=side0/> 

=== Troms ===
I Troms blir terrenget lettere å gå og lengre nord kommer de til Bardu, Målselv og Reisadalen og passerer Norges nordligste furuskog i Stabbursdalen. Bardu er befolket av folk som har gått lengre og tyngre enn deltagerne i stafetten. Hågen Larsen på Håkstad kom fra Tydal og hadde gått de meste av de hundre milene fra Tynset til bardu med kista på en kjelke bak seg. Nær grensen kommer så stafetten til Frihetsli.<ref name=side0/>  

Overalt er elvene stafettens store problem, særlig i Troms. Ved [[Treriksrøysa]] møtte de et lag svenske speidere som hadde kommet for å se på stafetten.  På toppen av grensefjellet Sikka litt sør for Treriksrøysa veksler budstikka stafettlag og det bærer nordover til Helligskogen.<ref name=side0/> 

Når et lag forsøker å få tips av en same om veien fra Helligskogen til Kåfjord og samen får høre at de aldri har vært der før, svarer han kort og bestemt: «''Da kommer dokker no ikkje til Kåfjord i det heile!''». Stafetten kom til Kåfjord, men det siste stykket var stup i stup og tre ganger kom de halvveis ned for så å måtte gå opp igjen.<ref name=side0/>

=== Finnmark ===
Alt hadde gått uten uhell, men da stafetten skulle krysse gensen mellom Troms og Finnmark litt sør for Alta så det stygt ut til at de hadde mistet hverandre. De setter i gang sikringstiltak, fly og mannskap, men det kommende laget blir funnet av en syklist. De hadde gått to etapper, med lite søvn 36 timer i fjellet, tung oppakning og dårlige kart. Aldersgrensen som var satt for deltagerne var 16 år, men dette laget bestod av tre gutter på 13-14 år; en av stafettens prestasjoner.<ref name=side0/> 

Stafetten var 16 timer forsinket selv om de hadde satt av ekstra tid i Finnmark var været grisete og etappene lange og stadig nye elver måtte krysses. Stabburselva var en av de verste. «''Stafetten forsinket, skodde i fjellet, vanskelig å finne vekslingsplassene''» var beskjeden som kom gang på gang fra de siste finnmarksetappene. På Nordkapp ventet mange gjester på oppmøtet natten mellom 4. og 5. august.<ref name=side0/> 

=== Nordkapp ===
På Nordkapplatået var det tett tåke. Her ble det bygd en speiderlilje av stein som var ti meter lang og som peker mot nord. Det kom en 400 mennesker fra Hammerfest og Honningsvåg med hornorkester, mannskor og kvinnekor og en syvårs gammel gutt dro alene fra Honningsvåg den natten for å være tilstede. Programmet ble noe forkortet da båtene var forsinket. Hilsen fra Paris' borgermester til Norsk Speidergutt-Forbund ble overbrakt av franske rovere og «Nordkapps Vel» delte ut pokaler og minnebegere i anledning dagen. Til slutt var det midnattsgudstjeneste ved speiderpresten fra Karasjok.<ref name=side0/> 

Stafetten ble avsluttet med Calle Godskes tale og Per Karlsens overrekkelse av budstikka til Godske. Budstikka ble så overrakt til ombudsmann for roverarbeidet Bjarne Indgjerd og videre til Rolf Andersen, som hadde tatt i mot den på Skaugum da stafetten startet.<ref name=side0/> Han overrakte den så til fylkesmannen i Finnmark med følgende ord: 
{{sitat|Den 14. juni i år ble Kronprins Olavs budskap til norsk ungdom av ham selv lagt inn i denne budstikke og forseglet. Jeg vil be herr fylkesmannen i Finnmark bryte seglet, lese opp budskapet og sørge for at det blir slått opp her på Nordkapp!<ref name=side0/>}} 
Fylkesmannen brøt forseglingen og leste opp kronprinsens budskap.<ref name=side0/>