Redigerer Norge i Eurovision Song Contest (avsnitt)

==Historikk==
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix}}
[[Fil:Eurovision Song Contest 1965 - Kirsti Sparboe.jpg|miniatyr|Kirsti Sparboe sang for Norge i 1965. {{Byline|Rai/EBU}}]]
[[NRK]] har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen [[Melodi Grand Prix]]. Per 2023 har Norge deltatt 61 ganger i Eurovision Song Contest.

Norge debuterte i [[Eurovision Song Contest 1960|Eurovision Song Contest i 1960]], nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da [[Nora Brockstedt]] sang Norge inn til fjerdeplass med «[[Voi-voi]]». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] kom den første sisteplassen, da [[Anita Thallaug]] fikk 0 poeng med «[[Solhverv (sang)|Solhverv]]».<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/norway|tittel=Norway – Eurovision Song Contest|besøksdato=2023-06-01|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|sitat=}}</ref>

=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."}}</ref> I [[Melodi Grand Prix 1979|1979]] gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA10002879/10-02-1979|tittel=Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=10. februar 1979|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"}}</ref> Denne gjennomgående holdningen, [[Eurovision Song Contest 1975#Kulturkritikk i Norge|kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet]], var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på [[VG-lista]] i perioden 1961–1976.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Norge i Melodi Grand Prix|etternavn=Johnson|fornavn=Geir|utgiver=Atheneum|år=1986|isbn=8273341232|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/jostein-pedersen-absolutt-grand-prix-volum-1/|tittel=Absolutt Grand Prix, Volum 1|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=Jostein Pedersen|dato=|forlag=Ballade.no|sitat=På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.}}</ref>

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte [[Terje Rypdal]] til ''[[VG]]'': «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uten sjanser i Grand Prix i år også?|avis=Verdens Gang|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19750117_31_14_1|etternavn=Meiner|fornavn=Knut|dato=1975-01-17|side=33|utgiver=– via Nasjonalbiblioteket}}</ref> Veteranen [[Kirsti Sparboe]] mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063|tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum|etternavn=Sparboe|fornavn=Kirsti|utgiver=Atheneum|år=1984|isbn=8273340309|utgivelsessted=Oslo|sider=46–47|kapittel=|sitat=}}</ref> Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet ''Tidsvitne'' i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Tidsvitne – Bobbysocks|besøksdato=2023-06-01|forfattere=|dato=2013-10-02|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=|type=tv-program}}</ref>

=== Skiftet i 1980-årene ===
[[Fil:Bobbysocks (11096943775).jpg|miniatyr|Bobbysocks sørget for Norges første Eurovision-seier i 1985. {{Byline|Trygve Indrelid}}]]
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] nummer ni, og i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med [[Bobbysocks]] og «[[La det swinge]]». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] og en femteplass året etter. I årene [[Eurovision Song Contest 1989|1989]]–[[Eurovision Song Contest 1992|1992]] gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i [[Eurovision Song Contest 1990|1990]].

I [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] innledet Norge sin beste periode i konkurransen. [[Silje Vige]] ble nummer fem i 1993, før [[Elisabeth Andreassen]] og [[Jan Werner Danielsen]] fulgte opp med en sjetteplass [[Eurovision Song Contest 1994|året etter]]. I [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] vant Norge sin andre seier med [[Secret Garden|Secret Gardens]] «[[Nocturne (sang)|Nocturne]]», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i [[Eurovision Song Contest 1996|1996]]. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i [[Eurovision Song Contest 1997|1997]], da [[Tor Endresen|Tor Endresens]] «[[San Francisco (Tor Endresen-sang)|San Francisco]]» endte sist i [[Dublin]] uten poeng.
[[Fil:Alexander Rybak at the Eurovision press conference.jpg|miniatyr|venstre|2,3 millioner nordmenn så Alexander Rybak vinne i 2009. {{Byline|Daniel Kruczynski}}]]
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig [[Melodi Grand Prix 2002|stå utenfor konkurransen]]. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]], [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da [[Alexander Rybak]] vant en suveren seier med «[[Fairytale]]» i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]]. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.<ref name=":3" />

=== Fravær ===
Siden debuten i [[Eurovision Song Contest 1960|1960]] har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i [[Eurovision Song Contest 1970|1970]] og i [[Eurovision Song Contest 2002|2002]]. I 1970 trakk Norge seg fra [[Eurovision Song Contest]] sammen med blant andre [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] og [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]]. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i [[Eurovision Song Contest 1969|konkurransen året før]]. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i [[Melodi Grand Prix 1969]]. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere [[Melodi Grand Prix 1970]], sa NRKs programdirektør [[Otto Nes]] til ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]'': «… vi fant ut etter nøye vurdering at ingen tungtveiende grunner tilsa fortsatt deltakelse. I dette ligger ingen nedvurdering av norsk popmusikk. Vi har bare funnet ut at Melodi Grand Prix ikke har tilfredsstilt de forventninger som opprinnelige ble stilt, og at festivalen ikke har bidratt til å høyne det nasjonale slagermessige nivået».<ref>{{Kilde avis|tittel=Også Norge trekker seg fra Melodi Grand Prix|avis=Arbeiderbladet|url=https://www.nb.no/items/baf18f107d1f8aab8d7b2f1749cbc7e2?page=15&searchText=%22Melodi%20Grand%20Prix%22|etternavn=|fornavn=|dato=1969-11-01|side=16|sitat=|utgiver=– via Nasjonalbiblioteket}}</ref>

I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: [[Eurovision Song Contest 2007|2007]], [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]. Norge var direktekvalifisert til finalene i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]], [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] og [[Eurovision Song Contest 2010|2010]].

[[Ulrikke Brandstorp]] skulle ha representert Norge i [[Eurovision Song Contest 2020|2020]] med sangen «[[Attention]]», men konkurransen ble avlyst på grunn av [[Koronaviruspandemien|koronaviruspandemien]]. Dette var første gang siden begynnelsen i [[Eurovision Song Contest 1956|1956]] at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre [[Melodi Grand Prix]]-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «[[Jeg har aldri vært så glad i noen som deg]]» som vant [[Melodi Grand Prix 1968]]. På grunn av [[Plagiat|plagiatbeskyldninger]] trakk låtskriver [[Kari Diesen d.y.|Kari Diesen d.y,]] låten, og andreplassen «[[Stress (sang)|Stress]]» representerte Norge i stedet.