Redigerer Nordstrand (avsnitt)

== Historie ==
Området het opprinnelig Sæterstranda<ref>[http://jarnoey.com/216.htm Bekkelaget lokalhistoriske forening om Nordstrand]</ref>, mens dagens navn opprinnelig ble brukt om eiendommen Nordstranda, i dag [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien 196]] i krysset Mosseveien og Nordstrandsveien, nord for den eldre eiendommen Stranda ved [[Bunnefjorden]]. Da [[Østfoldbanen|jernbanen]] fikk en [[Nordstrand stasjon|stasjon]] her i 1884, fikk den navn etter den nærliggende eiendommen Nordstrand rett nedenfor. Etter hvert gikk dette over til å bli navnet for hele området og i 1906 ble dette offisielt navnet på [[Kirkesokn|sognet]].

Jernbanen gjorde området til et utfartssted og i gangavstand fra jernbanestasjonen åpnet Nordstrand bad rundt 1900. Området fikk pensjonater og enklere forlystelsessteder, og villabebyggelsen spredte seg oppover åsen på tomter utskilt fra gårdene på Nordstrandshøgda som platået etterhvert ble hetende. Andre underområder som regnes til strøket er [[Sæter (Oslo)|Sæter]] og Bråten. [[Den fredrikshaldske kongevei|Den gamle fredrikshaldske kongevei]] gikk gjennom området fra [[Ljabru]] over Ekebergplatået og ned den bratte [[Ekebergskrenten]] til [[Oslo Hospital]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Dette var hovedveien sørfra til Oslo inntil [[Ljabrochausséen (Oslo)|Ljabrochausséen]] ble anlagt rundt 1850 fra Gamlebyen, langs strendene mot [[Bunnefjorden]] og opp til Ljabru gård der den møtte [[Den fredrikshaldske kongevei]]. Denne veien ble siden forlenget mot Stubljan og [[Gjersjøen]] og fortsatte fra Vinterbru mot [[Moss]]. Veien fikk derfor nytt navn, Mosseveien. Smålensbanen ble åpnet i 1879 og åpnet området for ytterligere utbygging. Forstadsbanen [[Ekebergbanen]] ble anlagt fram til Sæter i 1917 og videre til Ljabru i 1941. Sammen med Kongsveien fra Gamlebyen til Holtet la dette grunnlaget for videre boligbygging på tidligere jordbruksområder og i furuskogen som var her tidligere.

Nordstrand var en del av [[Aker]] som ble slått sammen med Oslo i 1948. Tidlig på 1900-tallet ble det vurdert om Nordstrand, Ljan og Bekkelaget burde gå ut av Aker og danne en egen kommune.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Aker 1837-1937: kommunens styre og forvaltning gjennom hundre år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120705093 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Johannessen, Finn Erhard |forfatterlenke=Finn Erhard Johannessen | utgivelsesår = 2000 | tittel = Utsikt over Nordstrands historie | isbn = 8278470618 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nordstrand vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308271 | side = }} </ref>

Da [[Ekebergbanen]] ble forlenget i 1941, fikk endestasjonen navnet [[Ljabru holdeplass|Ljabru]], etter gården nede ved [[Ljanselva]] noe lenger sør. Ljabru betyr brua over Ljǫrn, som er det gamle navnet på Ljanselva (Ljarnarbru). I området ligger også den opprinnelige ''Ljabru hovedgård'', en staselig storgård som i dag blant annet huser barnehage, og rett nedenfor i de gamle byggene som huset smeden ligger det nå en restaurant ved navn Essa i de gamle byggene som tidligere var skysstasjon mellom 1860 - 1869.