Redigerer Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem (avsnitt)

== Generelt ==
[[Ramsarområde]]t består av et [[innlandsdelta]]område som omfatter [[meander]]sjøene [[Lamyra]], [[Synneren]] og [[Juveren]] i nedre del av Storelva, samt [[Averøya naturreservat]] ([[elvedelta]]et ved Storelvas utløp til Nordfjorden) og [[Karlsrudtangen naturreservat]] (elvedeltaet ved [[Sogna]]s utløp til Nordfjorden). Disse fem naturreservatene utgjør de et areal på cirka {{nowrap|323 [[hektar]]}}.

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem har en svært rik [[Flora (botanikk)|flora]], men består av relativt få sjeldne [[art]]er. Det inneholder mange [[dam (innsjø)|dammer]], [[sump]]skog og [[rikmyr]]. Tyrifjorden regnes i seg selv som en moderat næringsrik innlandsfjord. Det var i 2005 registrert 235<ref name="RIS"/> ulike [[fuglearter]] i forbindelse med området.

I Tyrifjorden finnes bestander av 15 [[fisk]]earter, blant annet en [[ørret|storørretbestand]] (''Salmo trutta lacustris'') som gyter i Randselva. Karlsrudtangen og nedre del av Sogna er dessuten viktig som gyteområde for [[krøkle]] (''Osmerus eperlanus'') og [[gjedde]] (''Esox lucius''). Det er dessuten påvist en rekke sjeldne og [[Norsk rødliste for arter|rødlistede]] planter, [[sopp]] (knyttet til [[skog]]miljøer), [[moser]], [[kransalger]] og [[amfibier]] i tilknytning til de fem reservatene.

Nest etter [[Nordre Øyeren våtmarkssystem]] er Nordre Tyrifjord-området det viktigste innlandsområdet for trekk- og overvintrende [[vadefugler|vade]]- og [[svømmefugler]] i [[Norge]]. Det regnes blant annet som et av de viktigste områdene for rastende og overvintrende [[ender]] og [[svaner]]. Dessuten er det et viktig hekkeområde om sommeren, blant annet for [[spurvefugl]].

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i et område som har [[innlandsklima]], med relativt varme sommere og kalde vintre. Den årlige nedbøren er omkring 600 mm. [[Soknavassdraget]] (ca. 640&nbsp;km²) og Begnavassdraget (ca. 8&nbsp;000&nbsp;km²) drenerer omkring 8&nbsp;600&nbsp;[[km²]] inn mot Tyrifjorden.