Redigerer Nordmenn (avsnitt)

== Etymologi ==
I [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning til den engelske kong [[Alfred av England|Alfred]] fra ca. 880 omtales Norge som ''Norðweg'' og ''norðmanna land'' (nordmennenes land) om hverandre. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<ref>Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? ''Klassekampen'', 18. februar 2013.</ref> [[Harald Hårfagre]] ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». ''Nordmennene'' var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før [[slaget i Hafrsfjord]], mens ''austmennene'' var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over [[Viken (historisk område)|Viken]] - området rundt Oslofjorden, mens «[[Opplandene]]» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.<ref>Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7</ref> Dagens Agder kan helt eller delvis ha inngått i vikingtidens Vestfold.<ref>Brandlien, Bjørn i Klassekampen, 5. oktober 2015, s. 11.</ref>

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». [[Eilert Sundt]] skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. På 1700-tallet var biskop [[Erik Pontoppidan]] en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske, mens [[Hans Strøm]] brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». [[Christian Magnus Falsen]] brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. [[Ivar Aasen]]s ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.<ref name=Helle1>Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref> Aasen definerer ''normann'' som «1)Nordboer, en som er kommen nordenfra, 2) Nordmand, Indbygger af Norge. I den sidste Betydning synes Ordet at være optaget efter Skriftsproget og udtales overalt ligedan.»<ref>Ivar Aasen: ''Ordbog over det norske Folkesprog'' Oslo: Samlaget, 2000. Første gang utgitt 1850.</ref> Falk & Torps forklaring er at ''nordmand'' (oldn. ''norðmaðr'') opprinnelig betegnet beboer av landene nord for Tyskland (tyskere ble på oldn. kalt ''suðrmenn'').<ref>Hjalmar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog.''  Kristiania: Aschehoug, 1903 (faksimileutgave ved Ringstrøms antikvariat, 1991).</ref>