Redigerer Nordlandsslekt (avsnitt)

== Forklaring av begrepet ==
Det finnes ingen fastsatt måte å avgrense hvilke slekter som får kalles nordlandsslekt. Noen kjennetegn er at de kjennes fra århundrene før 1800-tallet, at de bodde på landet og hadde borgerlig levemåte og yrke, at de inngikk ekteskap med hverandre, at de bar faste slektsnavn, noe som de færreste nordlendinger hadde, og at de veldig ofte hadde røtter i utlandet, særlig i [[Danmark]] og [[Slesvig-Holsten|Hertugdømmene]].

Flere nordlandsslekter er til dels inngående skildret i nedtegnelser fra blant annet 1700- og 1800-tallet.<ref name="Ytreberg"/> Blant disse er reisebeskrivelser forfattet av [[Gustav Peter Blom]], svenskene Johan Erik Forsström, Sven Nilsson og J.W. Zetterstedt, tyskeren [[Leopold von Buch]] og engelskmennene [[baronett]] [[Arthur de Capell Brooke]] og [[Frederick Metcalfe]]. Disse slektenes kultur, blant annet væremåte, selskapsliv og dans, skilte seg fra almuens.

Det heter seg at alle nordlandsslekter lar seg føre tilbake til [[adel]]sslekten [[Benkestok]]. Ikke alle, men likevel en lang rekke nordlandsslekter nedstammer [[kognatisk]] fra denne slekten.<ref name="NBL-Brandt"/> Blant de velkjente er slekten [[Ellingsen (slekt fra Meløy)|Ellingsen]], hvis stamfar Elling Christophersen (1676&ndash;1730) var oldebarn av Margrethe Benkestok.<ref name="Ellingsen"/>

Til nordlandsslekter hører flere landskjente menn, blant andre handelsmann [[Erasmus Zahl|Erasmus B.K. Zahl]], statsråd [[Sofus Arctander|Sofus A.B. Arctander]] og statsråd [[Jakob Schøning|Jakob M. Schøning]].