Redigerer Nordlandshandel (avsnitt)

== Nordlandshandelen fra Bergen ==
[[Fil:Scoleus.jpg|mini|Prospekt av Bergen fra rundt 1580 med de hanseatiske kjøpmannshusene på oversiden av vågen. «Scholeusstikket» av [[Hieronymus Scholeus]].]]
Fra midten av 1300-tallet ble det tyske [[Hansaforbundet]] den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] – eller Kontoret – i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da [[Det tyske Kontor]] ble avløst av [[Det norske Kontor]]. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] og [[Skuteviken]].

Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til [[vårstevnen]], vårstevnen var i mai/juni når [[Jekt|jektene]] kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbruksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til [[høststevnen]] i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store [[lofotfiske]]n. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk mm.

Av dette ble det mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte [[gesellen]] en [[gesellkladd]] med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i [[nordfarkladden]]. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.

Nordfaruttrekket viser både utviklingen av den enkeltes gjeld fra år til år, og således de lange linjer i økonomien, dessuten viser den handelsstuens samlede tilgodehavende, et uttrykk for virksomhetens verdi. Nordlandsgjelden var en forpliktelse mellom handelsmann og fisker: fiskeren ble dermed forpliktet til å levere sine produkter til samme handelsmann, denne på sin side var forpliktet til å utstyre fiskeren med de forbruksvarer han trengte, selv om han ikke kunne betale dem fullt ut. Nordlandsgjelden var rentefri frem til 1854.