Redigerer Nordlandsbåt (avsnitt)

== Begynnelsen ==
Første gang båten nevnes i de skriftlige kildene er på 1500-tallet, men den er nok eldre enn det, sannsynligvis fra [[vikingtiden]]. 

Sjøsamene hadde blitt dyktige båtbyggere rundt år 1000 og båtene kunne ha blitt bygget for salg. Historikeren [[Johan Borgos]] (f. 1939) har argumentert for at samene kan ha utviklet nordlandsbåten. En tror at denne kan være svært gamle, og at den er avbildet i gamle helleristninger. Samenes båtbygging var for øvrig karakterisert av båtsøm uten bruk av jernnagler, men isteden seige røtter av vierkratt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kent, Neil | utgivelsesår = 2018 | tittel = The Sámi Peoples of the North – A Social and Cultural History | isbn = 9781787381728 | forlag = Hurst & Company | utgivelsessted = London | url = | språk= Engelsk | side = 246–247}}</ref>

Båten ble bygd de fleste steder hvor det var tilgang på skog. I begynnelsen, frem til midt på 1700-tallet, ble den stort sett bygd av furu. Man kløyvde da stokken med kiler, sånn at man fikk to bord av hver stokk. På 1700-tallet begynte man bruke saga og fikk da muligheter til å utnytte tømmerstokken langt bedre. Man startet også å bruke gran til båtbord. Grana er nemlig vanskelig å høgge med øks fordi den har mye kvister. Nord for [[Saltfjellet]], hvor det var lite gran, fortsatte man å bruke furu. Utover på 1800-tallet ble det behov for atskillig flere båter enn tidligere, ikke minst fordi folketallet i fiskeristrøkene økte sterkt. Det vokste da frem enkelte håndverksbygder hvor båtbygging ble en viktig del av næringsgrunnlaget.

De ulike størrelsene av båten har hatt forskjellig bruksområder. De små båtene med 2-3 rom ble benyttet til hjemmefiske, kortere reiser og småfrakting innaskjærs. Firroringene og de større typene ble særlig brukt på de store sesongfiskeriene i [[Lofoten]] og på Finnmarka. Ofte da som juksa- eller linebåt. Åttringen var en typisk linebåt, mens fembøringen normalt ble brukt som garnbåt. Åttringen og fembøringen ble også brukt til frakting av torv, tørrfisk, høy, husdyr og lignende. Uansett størrelse ble båtene bygget på samme måte, såkalt klink-bygging. 
Nordlandsbåten har tradisjonelt vært seilt med råseil, men på slutten av 1800-tallet begynte man å eksperimentere med en mer moderne type seil. Når så motorene begynte komme, fra 1910, ble det nokså vanlig å utstyre nordlandsbåten med motor og dekk, for dermed å få en mer tidsmessig båt. Her lå forløperen til en båttype som på mange måter har overtatt nordlandsbåtens sentrale rolle som bruksbåt og kultursymbol, nemlig [[sjark]]en.<ref name="ReferenceA"/>

Mot slutten av [[1800-tallet]] ble også andre båttyper tatt i bruk i fiskeriene, både åpne båter og båter med [[Dekk (skip)|dekk]], og de tradisjonelle nordlandsbåtene ble mer og mer uvanlig. De nye typene var ofte [[finneidbåt]]er og [[listring|listerbåt]]er. De mindre størrelsene av den «klassiske» nordlandsbåten ble i stor utstrekning byttet ut med [[spissbåt]]er; [[ranaspisse]] og [[saltdalspisse]], og seinere, som sagt, den modernere sjarken.