Redigerer Nordisk Trykkeritidende (avsnitt)

==Formål og redaksjon==
Hensikten med tidsskriftet var å skaffe norske boktrykkere lettere tilgang på kunnskaper om fagets utvikling. Det gjaldt både den hjemlige typografi- og bokhistorie og de tekniske nyvinninger som kom fra den store utenverden. At bladet stilte nye krav til investeringer i typografisk utstyr og typografiske ferdigheter, føltes for enkelte som direkte truende. [[Oscar de Besche]], som eide ''[[Morgenbladet]]'', erklærte således at «dette nye fagbladet aldri skulde komme innenfor veggene i hans bedrift».<ref>''Aftenposten'' Nr. 296. Oslo, onsdag 1. juli 1942, s. 2.</ref> Motarbeidet av de større, eldre aktørene i bransjen var ''Nordisk Trykkeritidende'' et konstant underskuddsforetak. Da agenturfirmaet A. Gulowsen trakk seg ut på tampen av året 1899, stanset utgivelsen, men ble fra nyttår i 1900 overtatt av Norsk Boktrykkerforening.

Bladets redaktør var [[Olav Bergenn]].<ref>«Bergenn, Olav», Arbeidernes leksikon, bind I, Oslo 1932.</ref>. Ved Bergenns død i 1896 overtok [[August Mortensen]] redaktørposten. Bladet hadde rent innholdsmessig sin storhetstid under August Mortensens lederskap. Av de mest verdifulle artikkelseriene som ble publisert, var redaktørens egen historiske gjennomgang av «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge». Ikke minst fordi det finnes så lite skrevet om norske forleggere, xylografer og typografer, sammenliknet med hva våre naboland, Sverige og Danmark, kan vise til, står disse skriveriene i en særklasse med å gi innblikk i norsk boktrykkerhistorie.

Mortensen hadde fungert som medarbeider helt siden starten, og var også den som satt med ansvaret i 1906, da bladet ble omgjort til «Organ for Den Norske Boktrykkerforening». Redaksjonen og Boktrykkerforeningen hadde sine redaksjonslokaler i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 4, nå: [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].