Redigerer Nordenfjells (avsnitt)

== Eksempel på administrativ bruk ==
For eksempel ble det i Danmark-Norge i 1732 opprettet to skiløperbataljoner, Det Søndenfjeldske (med kompanier knyttet til Solør, Elverum og Aamot) og Det Nordenfjeldske (Meråker, Holtålen og Snåsa).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Rasch-Engh, Rolf  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Den Nordenfjeldske Skieløberbattailon: om militær skiløping nordafjells 1747-1826 | isbn = 8290545770 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Elanders forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032503014 | side = }}</ref> Militæret var på 1700-tallet inndelt i to generalkommandoer, en sønnafjells og en nordafjells, her var Bergen ikke med i det nordafjelske. I 1803 ble «det bergenske» skilt ut som en tredje generalkommando, i 1808 ble todelingen gjeninnført.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Administrasjon i Norden på 1700-talet | isbn = 8200074811 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508098 | side = 111}} </ref>

I en kongelig forordning fra 5. mai 1579 om «vekt og overvekt nordafjells» heter det at «innbyggerne i Bergenhus len, Trondheim len, Vardøhus len og hele Nordlandene...».<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Lover og forordninger 1537-1605: norsk lovstoff i sammendrag | isbn = 8290176333 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk lokalhistorisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082905079 | side = 180}} </ref> [[Kong Fredrik I]] utvidet 14. oktober 1528 [[Bergen]]s privilegier der det i punkt 2 heter at «rådmennene skal være fritatt for leidang, utbud og alle andre tyngsler fra kongen så de dess bedre kan hjelpe folk i Bergen og andre steder nordenfjells til lov og rett».<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges gamle love | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksarkivet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110208030 | side =113 }}</ref> 

I 1665 ble Nicolaus Helvaderus utnevnt til generalvegmester nordenfjells med ansvar for Hordaland til og med [[Trøndelag]] (Nord-Norge hadde ikke veier av betydning). Generalveimesteren sønnenfjells hadde ansvar for de områdene som nå kalles Østlandet, Sørlandet og Rogaland.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Paulsrud, Geir | utgivelsesår = 1998 | tittel = Veghistorisk skisse | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Statens vegvesen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092200005 | side = }} </ref> N.F. Krogh ble i 1770 utnevnt til «generalveimester nordenfjells, altså i Trondhjems og Bergens stifter».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Broch, Just | utgivelsesår = 1937 | tittel = Veier og veivesen i Norge: fra de eldste tider til veiloven av 1851 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607004 | side = }} </ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Kjelder-og-arkiv/Generalvegmesterarkiver|tittel=Statsarkivet i Bergen - Arkivet etter Generalvegmester i Bergen stift - Arkivverket|besøksdato=2017-02-25|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=no-bokmaal|verk=Arkivverket|forlag=|sitat=}}</ref> 

I [[Tolletaten|tollvesenets]] historie omtales Stavanger og [[Ryfylke]] tidlig på 1600-tallet under det nordenfjelske, fra 1660 var Stavanger med ladestedet [[Sogndalstrand|Sogndal]] det sørligste tolldistriktet nordenfjells, de seks andre var Ryfylke, [[Sunnhordland]], Bergen, Romsdal, [[Nordmøre]] og Trondheim. De sønnenfjelske tolldistriktene gikk fra [[Flekkefjord]] til [[Svinesund]]/[[Fredrikshald]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Det Norske tollvesens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tolldirektoratet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405054 | side = }} </ref>