Redigerer Nordbrunkivi (avsnitt)

== Biologi ==
Nordbrunkivi viser tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hunnen blir en god del større enn hannen.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/> Begge kjønn blir imidlertid omkring 50–65&nbsp;cm lange. Hunnen veier typisk {{nowrap|2 060–3 850 g}} og nebbet måler cirka {{nowrap|130–205 mm}}.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/> Hannen veier typisk omkring {{nowrap|1 440–3 060 g}} og nebbet måler cirka {{nowrap|110–155 mm}}.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/>

Nordbrunkivien er en flygeudyktig fugl med stor, rund kropp og svært kraftige ekstremiteter tilpasset livet på bakken. Den minner på mange måter om et [[pattedyr]], om det ikke var for nebbet og den tobeinte gangen. Hodet er relativt lite og øynene små og stikkende. Og som andre kivier mangler den [[stjert]]. [[Nebb]]et er svært langt og tynt og kurver svakt nedover. Og som hos andre kivier er neseborene plassert ytterst på det lange nebbet. Nebbet er dessuten svært følsomt og til en viss grad bøyelig. Rundt nebbroten har arten karakteristiske strittende [[værhår]], noe som ytterligere forsterker inntrykket av et pattedyrlignende vesen. Den svært karakteristiske [[fjærdrakt]]en gir dessuten fuglen et hår-/pelslignende uttrykk. Nordbrunkivien har noe stivere fjærdrakt enn sørbrunkiwien, men skiller seg fra denne gjennom å være mer rødbrun på bakparten og å ha større innslag av sort i fjærdrakten forøverig.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/>

Nordbrunkivien er nå endemisk for Nordøya på New Zealand, men fantes tidligere også på den nordlige delen av [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]. Bestanden på Nordøya finnes i hovedsak i fem populasjoner på den nordlige 2/3 av øya. Arten har imidlertid blitt introdusert på flere av øyene rundt Nordøya.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/>

I 1996 ble bestanden estimert til å bestå av omkring {{nowrap|35 000}} individer, noe som gjør den til den vanligste kiviarten. Det er imidlertid en reduksjon av bestanden på omkring 90 [[prosent]] siden 1900.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/> I 2013 ble bestanden estimert til omkring {{nowrap|25 000}} individer.<ref name="Robertson (2013)"/>

Arten er flygeudyktig og tilbringer livet på bakken. Den trives i [[Subtropisk klima|subtropisk]] til [[temperert skog]] og [[krattskog]], spesielt i våt og fuktig skog av [[podocarpusslekten]] (''Podocarpus'') og edeltreløvskog (hardtre). Man finner imidlertid fuglene også på plantasjer, krattskoger og landbrukseiendommer.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/>

Kivier er nattaktive dyr. Nordbrunkivien lever hovedsakelig av mindre [[virvelløse dyr]], som den jakter i jordsmonnet og i dødt løv på bakken. Som hos mange pattedyr er luktesansen det viktigste hjelpemidlet til å finne mat.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/> Fuglen er svært rask til bens og kan bevege seg svært hurtig omkring. Den er forsiktig, men nysgjerrig av natur.

Nordbrunkivien legger normalt 1–2 egg, som hannen ruger ut. Inkubasjonstiden er omkring {{nowrap|75–84}} dager og ungene klekkes med full fjærdrakt. Alt etter {{nowrap|5–6}} dager forlater ungene redet alene for å ete om natten, og de er uavhengige etter {{nowrap|14–20}} dager og fullt utvokste etter {{nowrap|18–20}} måneder. Hannene blir kjønnsmodne omkring 14 måneder gamle, hunnene etter cirka 24 måneder.<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2017)"/>