Redigerer Nord-Trøndelag (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Se også|Verneområder i Trøndelag}}
[[Fil:Trondheimsfjorden.JPG|thumb|left|[[Trondheimsfjorden]] fra et utsiktspunkt i [[Mosvik]]. {{Byline|Morten Olsen Haugen}}]]
[[Fil:Inderøy-Sund-Straumen.jpg|thumb|Utsikt mot [[Straumen (Inderøy)|Straumen]] på [[Inderøy]].{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Utsikt fra storhusfjellet.jpg|thumb|Partier av [[Sanddøla]] og [[Namsen]] sett fra Storhusfjellet i [[Grong]]. {{Byline|Kurt Melhus}}]]

Landformene er sterkt preget av strøkretningen i [[den kaledonske fjellkjede]]. Sand- og leireavsetninger fra [[Weichsel (glasial)|weichselistiden]] har dannet forholdsvis omfattende lavland, og det gode jorddekket gir mye fruktbart jordbruksland i områdene rundt indre del av [[Trondheimsfjorden]], Inntrøndelag.<ref name="SNL" /> Namdalen er et mer skogrikt landskap. Områdene rundt Trondheimsfjorden og lavlandet i Namdalen er de nordligste [[korn]]områdene i landet. [[Gran]]- og [[Bjørkeslekten|bjørkeskog]] dekker mye av Nord-Trøndelag. 49 %  av arealet i det tidligere fylket ligger over grensen for produktiv skog.<ref name="SNL" />

De største vassdragene er [[Namsen]] (229&nbsp;km lang, Norges tiende lengste elv), [[Stjørdalselva|Stjørdalselven]] (70&nbsp;km) og [[Verdalselva|Verdalselven]] (21&nbsp;km), som alle er [[laks]]eførende. Disse har [[nedbørsfelt]] på henholdsvis 6&nbsp;272, 2&nbsp;111 og 1&nbsp;454&nbsp;km². Andre betydningsfulle vassdrag er [[Steinkjerelva|Steinkjerelven]] (5&nbsp;km) og [[Sanddøla]] (114&nbsp;km). Den største innsjøen er 42&nbsp;km lange [[Snåsavatnet]], som med sin vannflate på 121,58&nbsp;km² er den sjette største innsjøen i Norge. [[Tunnsjøen]] (100&nbsp;km²) og [[Limingen]] (94&nbsp;km²) er henholdsvis syvende og åttende største innsjø i landet. Disse to sjøene ligger på [[vannskille]]t i [[de skandinaviske fjellene]], og har naturlig drenert henholdsvis vest- og østover, men er siden regulert sammen med [[Namsvatnet]] (39,4&nbsp;km²) og [[Vektaren]] (9,2&nbsp;km²) for kraftproduksjon. [[Salvatnet]] (44,8&nbsp;km²) med en maksimal dybde på 482&nbsp;m er den nest dypeste innsjøen i Europa. I alt utgjør ferskvann i underkant av 7 %  av arealet i det tidligere fylket.<ref name="SNL" /> Det høyeste punktet på den drøyt 6&nbsp;km² store [[Gudfjelløya]] i Tunnsjøen ligger 812 [[meter over havet|moh.]], altså 454&nbsp;m høyere enn innsjøen. Dette gjør Gudfjelløya til Europas høyeste [[innlandsøy]]. Ingen fosser er blant landets høyeste. Blant fossene i Namsen er Formofoss (30,5 m) og Tømmeråsfoss (36 m).

[[Fil:Oplofjord.jpg|thumb|[[Oppløyfjorden]] ved [[Salsbruket]]. {{Byline|Robert Eliassen}}]]
[[Fil:Cypripedium calceolus 03-09.jpg|thumb|left|[[Marisko]] var [[fylkesblomst]]en til Nord-Trøndelag.{{byline|Foto: Johan N|8. juni 2005}}]]
[[Fil:FongenFromBaklifjell.jpg|thumb|[[Fongen]] (1&nbsp;441 moh.) i [[Meråker]] er Nord-Trøndelags nest høyeste fjell.]]

Mellom Trondheimsfjorden og Norskehavet ligger Fosen, som skjermer mye av lavlandet. Kystlinjen utgjør 6&nbsp;337&nbsp;km, hvorav 1&nbsp;743&nbsp;km er langs fastlandet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-019.html|tittel=Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde, etter fylke. 2011|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. desember 2012|dato=2012}}</ref> Trondheimsfjorden har flere sidefjorder, som [[Stjørdalsfjorden]], [[Åsenfjorden]], [[Beitstadfjorden]].  Trondheimsfjorden er forholdsvis dyp,<ref>{{Kilde www|url=http://www.dirnat.no/content/946/Spesielt-dype-fjorder|tittel=Spesielt dype fjorder|utgiver=Direktoratet for naturforvaltning|dato=1. juni 2011|besøksdato=2. april 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110806011318/http://www.dirnat.no/content/946/Spesielt-dype-fjorder|arkivdato=2011-08-06}}</ref> og det er få øyer der de største er [[Ytterøy]] og [[Tautra]]. To store [[forkastning]]er finnes på Fosen: [[Verran]] og [[Hitra]]-Snåsa. Verranforkastningen gjør at [[Verrasundet]] går langt inn i det fjellrike landskapet på Fosen.<ref name="NGU" /> [[Namsenfjorden]], [[Foldafjorden]] og [[Jøssundfjorden]] skjærer dypt inn i landskapet i [[Ytre Namdalen]], hvor kyststrøkene har hardere bergarter og mer sparsomt jorddekke. Havstykket [[Folda (Trøndelag)|Folda]] i Ytre Namdalen er beryktet som svært lunefullt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Henriksen, Petter|tittel=Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|utgave=3|bind=11|side=228–230|utgivelsesår=1998|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=82-573-0687-8}}</ref>

Innenfor det tidligere fylket finnes fire [[nasjonalpark]]er ([[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella]], [[Børgefjell nasjonalpark|Børgefjell]], [[Lierne nasjonalpark|Lierne]] og [[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark|Skarvan og Roltdalen]]) og to [[landskapsvernområde]]r ([[Kjenstad landskapsvernområde|Kjenstad]] og [[Skjækra landskapsvernområde|Skjækra]]). Sammen med 128 [[naturreservat]]er og 32 andre fredninger per 1. januar 2012,<ref name="vernet" /> hadde de et areal på til sammen 3&nbsp;778,4&nbsp;km².<ref name="vernet" /> 16 % av arealet er underlagt strengeste vernekategori. Høyeste fjell er [[Jetnamsklumpen]] (1&nbsp;513 moh.) på grensen mellom Røyrvik og [[Hattfjelldal]], og ligger i Børgefjell nasjonalpark. Andre høye fjelltopper, [[Fongen]] (1&nbsp;441 moh.), [[Sipmektinden]] (1&nbsp;423 moh.) og [[Hestkjøltoppen]] (1&nbsp;390 moh.), ligger også i grensetraktene. Skogen og høylandet er et av få steder i Norge med fire arter av [[hjortedyr]], nemlig [[elg]], [[rådyr]], [[hjort]] og [[rein]]. Fylkesblomsten var [[marisko]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/karplanter/fylkesblomster/nordtrondelag.html|tittel=Fylkesblomst for Nord-Trøndelag: Marisko|utgiver=Naturhistorisk museum|dato=2. februar 2009|besøksdato=30. januar 2013}}</ref> og brukes i kommunevåpenet av [[Snåsa]].

[[Norges geografiske midtpunkt]], eller arealtyngdepunkt, ligger i [[Ogndal]] i Steinkjer kommune.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statkart.no/Vet+du+hvor+Norges+midtpunkt+er%3F.d25-SwJjM5s.ips|tittel=Vet du hvor Norges midtpunkt er?|utgiver=Statens kartverk|dato=18. november 2009|besøksdato=30. januar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091125170741/http://www.statkart.no/Vet%20du%20hvor%20Norges%20midtpunkt%20er?.d25-SwJjM5s.ips|arkivdato=2009-11-25}}</ref>

=== Geologi ===
Fylkesstein i Nord-Trøndelag var [[thulitt]]. Store deler av berggrunnen er av helt overveiende kaledonsk opprinnelse. I Stjørdalen, Frosta, Meråker og grensetraktene mot Sverige består den hovedsakelig av leirstein og [[fyllitt]]. På Fosen og i Ytre Namdalen dominerer [[granitt]]isk [[gneis]], med innslag av [[glimmerskifer]], [[grønnstein]] og [[amfibolitt]]. Strandflatelandskap er vanlig, og kan ses tydelig ved [[Borgan]] lengst nordvest i [[Vikna]], hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet [[folding]]er og strukturer i gneisene.<ref name="NGU" />

Kystfjellene domineres av stripet gneis, men det finnes også andre karakteristiske former. [[Leka]] er unik med sine [[ultramafisk bergart|ultramafiske bergarter]] og [[gabbro]], og gir fjellene en brungul farge.<ref name="NGU" /> I 2010 ble Leka kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. I de innerste traktene av Namdalen, for det meste i [[Røyrvik]] og [[Lierne]], er berggrunnen svært sammensatt, uten noen klart dominerende bergart. Både her og i Verdal, Steinkjer og Snåsa finnes større partier av omdannet [[ryolitt]], foruten [[kvartsitt]] og [[kvartsskifer]]. I [[Namsskogan]] er det store innslag av granitt, [[granodioritt]] og [[trondhjemitt]].

I kontaktsonene mellom leirskifer, sandstein og [[kalk]]fjell finnes flere forekomster av [[svovelkis]] og [[jernmalm]], spesielt i [[Grongfeltet]] i Indre Namdalen, i [[Meråker]] og i [[Malm (tettsted)|Malm]]. En del sjeldnere er forekomstene av [[nikkel]]- og [[kobber]]sulfider.<ref name="NGU2" /> En av Nord-Europas største kalkforekomster av høy kvalitet finnes i Tromsdalen i Verdal.<ref name="NGU2" />

=== Klima ===
[[Fil:Meråkerdalen jan 2010.JPG|thumb|Innlandsbygden [[Meråker]] i januar. {{Byline|Foto:Lars Falkdalen Lindahl|5. januar 2010}}]]
Det er betydelige variasjoner i [[klima]]et mellom de ulike delene av Nord-Trøndelag. Innlandet er skjermet av fjell, og fjordstrøkene er skjermet fra Norskehavet av Fosen. Trondheimsfjorden demper både sommervarme og vinterkulde, slik at man i fjordstrøkene og lavlandet opplever forholdsvis milde somre og vintre. Her er det målt temperaturer på over 30&nbsp;°C. I innlandet opplever man moderat nedbør og kalde vintre, og årlig nedbør er 500–750&nbsp;mm.<ref name="SNL klima" /> De laveste temperaturene som er målt, er fra −35 til −40&nbsp;°C i innlandet. I Ytre Namdalen er klimaet sterkt påvirket av Norskehavet, og årlig nedbør måles vanligvis til 750–1&nbsp;000&nbsp;mm.<ref name="SNL klima" /> Den største nedbøren kommer i kystnære fjellstrøk, hvor årlig nedbørsmengde er 1&nbsp;500–2&nbsp;000&nbsp;mm.<ref name="SNL klima" />

Høydevind kommer normalt fra sørvest, mens bakkevind om vinteren kommer fra øst eller sørøst. Om sommeren kommer gjerne fuktig og kjølig sjøvind inn fra vestlig og nordøstlig retning.<ref name="SNL klima" /> Forekomsten av [[tåke]] er mindre enn på [[Østlandet]], men det kommer noe tåke i kyststrøkene om sommeren.<ref name="SNL klima" /> Om høsten og tidlig på vinteren opplever man også lokal [[strålingståke]] og [[frostrøyk]] ved Trondheimsfjorden.<ref name="SNL klima" />

Høyeste målte temperatur er 34,5&nbsp;°C i Stjørdal den 17. juli 1945, og den laveste er −40,7&nbsp;°C i [[Nordli]] den 15. mars 1940. Den største årlige nedbørsmengden er 2&nbsp;840&nbsp;mm i Liafoss i Nærøy i 1983. Kraftigste vindstyrke ble målt til 45,3 [[meter per sekund|m/s]] på [[Sklinna fyr]] den 12. januar 1983.

Temperaturnormaler for perioden 1961–1990:<ref>{{Kilde www|url=http://retro.met.no/observasjoner/nord-trondelag/index.html|tittel=Nord-Trøndelag|utgiver=Meteorologisk institutt|besøksdato=12. desember 2012|kommentar=Normalene for Værnes er for perioden 1981–2010.}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

{| class="wikitable plainrowheaders"
!Måned
! {{Abbr|jan|januar}}
! {{Abbr|feb|februar}}
! {{Abbr|mar|mars}}
! {{Abbr|apr|april}}
! mai
! {{Abbr|jun|juni}}
! {{Abbr|jul|juli}}
! {{Abbr|aug|august}}
! {{Abbr|sep|september}}
! {{Abbr|okt|oktober}}
! {{Abbr|nov|november}}
! {{Abbr|des|desember}}
! Årssnitt
|- 
! scope="row" | Temperaturnormal Sørli °C
| −10,5
| −9,5
| −5,0
| −0,5
| −5,5
| 10,0
| 12,0
| 10,5
| 6,0
| 2,5
| −3,5
| −7,5
| 0,8
|-
! scope="row" | Temperaturnormal Steinkjer (Egge 6 moh.) °C
| −5,0
| −4,5
| −1,0
| 2,8
| 8,6
| 12,8
| 14,0
| 13,5
| 9,4
| 5,1
| −0,5
| −3,2
| 4,3
|-
! scope="row" | Temperaturnormal Stjørdal (Værnes 12 moh.) °C
| −1,7
| −1,4
| 1,0
| 4,9
| 9,3
| 12,3
| 14,8
| 14,2
| 10,6
| 6,1
| 1,5
| −1,2
| 5,8
|-
|}