Redigerer Nord-Marianene (avsnitt)

== Historie ==

=== Opprinnelsesfolket ===

De første beboerne som slo seg ned på øyene, var [[chamorro]]er i perioden mellom 4000 f.Kr. og 2000 f.Kr. Flere ruiner er enda stående fra denne perioden, deriblant flere lattesteiner, som også er symbolisert i [[Nord-Marianenes flagg|territoriets flagg]]. Det er også relativt mange megalittiske monumenter igjen fra de første bosetterne.

=== Spansk anneksjon ===

Den første europeeren som kom til øyene, var den portugisiske sjøfareren [[Ferdinand Magellan]] i 1521. Han kom i land på [[Guam]] og annekterte [[Marianene]] som en del av Spania. Spanske skip ble sendt til øyene for å krige mot den lokale befolkningen. Mesteparten av øyenes opprinnelige folk, mer enn 90 %, døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg til øyene.<ref>http://www.everyculture.com/No-Sa/Commonwealth-of-the-Northern-Mariana-Islands.html</ref> De neste bosetterne var karolinere fra [[Karolinene]] som kom til øyene på 1800-tallet. Både [[Chamorro (språk)|chamorro]] og karolinsk er enda offisielle språk på Nord-Marianene, sidestilt med engelsk. I tillegg til karolinerne flyttet også mange fra Filippinene til øyene.

=== Tysk og japansk okkupasjon ===
[[Fil:Tibbets-wave.jpg|thumb|right|250px|Bombeflyet [[Enola Gay]], som slapp [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombomben over Hiroshima]] i 1945, ble sendt fra [[Tinian]] i Nord-Marianene.]]
Som følge av [[Den spansk-amerikanske krigen]] i 1898 valgte Spania å gi Guam til USA og solgte både Nord-Marianene og Karolinene til Tyskland som følge av den [[Den tysk–spanske traktaten (1899)]]. Tyskland administrerte øyene som en del av kolonien [[Tysk Ny-Guinea]]. Tidlig i første verdenskrig ble Nord-Marianene okkupert av Japan. I 1919 valgte [[Folkeforbundet]] å gi Nord-Marianene til Japan, og øyene ble administrert under navnet [[Det japanske stillehavsmandatet]]. I denne perioden flyttet titusener av folk til øyene fra både Japan, Taiwan og Korea. En folketelling i 1939 viste at innbyggertallet var på 129&nbsp;104, hvorav 77&nbsp;257 var japanere.

=== Andre verdenskrig ===

Få timer etter [[angrepet på Pearl Harbor]] den 8. desember 1941 brukte Japan styrker fra Nord-Marianene til å invadere den amerikanske naboøya [[Guam]]. Chamorroer på både Guam og Nord-Marianene ble satt til tvangsarbeid og behandlet dårlig av de japanske okkupantene. Den 15. juni 1944 valgte USA å invadere hele [[Marianene]], noe som begynte med [[slaget om Saipan]], som endte den 9. juli. Av de 30&nbsp;000 japanske soldatene på [[Saipan]] ble mer enn 29&nbsp;000 drept av [[Den amerikanske hæren]].<ref>http://www.historynet.com/battle-of-saipan</ref> USA invaderte og tok tilbake kontrollen over Guam den 21. juli og invaderte [[Tinian]] tre dager senere. Bombeflyet [[Enola Gay]], som slapp [[Atombombene over Hiroshima|atombomben over Hiroshima]] den 6. august 1945, tok av fra Tinian. Kort tid senere kapitulerte Japan og overga den siste av Nord-Marianene, [[Rota]], til de amerikanske styrkene.

=== Union med USA ===

Etter Japans nederlag i 1945 valgte FN å overlate øyene til USA. Nord-Marianene ble da administrert av USA som en del av [[USAs tilsynsområde i Stillehavet]].<ref>http://global.britannica.com/EBchecked/topic/437672/Trust-Territory-of-the-Pacific-Islands</ref>. I årene 1958, 1961, 1963 og 1969 avholdt Nord-Marianene folkeavstemninger om å innlemme det amerikanske territoriet [[Guam]] og danne et felles område under USA, [[Marianene]]. I hver av folkeavstemningene stemte Nord-Marianene ja, mens Guam i 1969 stemte for å være et eget territorium underlagt USA <ref>{{kilde www |url=http://www.sudd.ch/event.php?lang=en&id=gu011969 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140425214908/http://www.sudd.ch/event.php?lang=en&id=gu011969 |arkivdato=2014-04-25 }}</ref>. På begynnelsen av 1970-tallet ble det avholdt flere folkeavstemninger på øyene om hvorvidt innbyggerne ønsket løsrivelse fra USA. Mer enn 90 % av innbyggerne stemte derimot for tettere integrasjon med USA. I 1975 stemte befolkningen for å opprette et eget samvelde i politisk union med USA, noe som ble godkjent av den amerikanske kongressen i 1977 <ref>The Covenant to Establish a Commonwealth of the Northern Mariana Islands in Political Union With the United States of America, Pub.L. 94–241, 90 Stat. 263, enacted March 24, 1976</ref> Territoriet fikk sitt eget [[Nord-Marianenes flagg|flagg]] i 1976, og nytt politisk system og grunnlov ble innført i 1978. I 2008 åpnet Guam for muligheten for en gjenforening med Nord-Marianene, dersom dette ville føre til at territoriene fikk status som en amerikansk delstat.<ref>http://www.abc.net.au/news/2008-05-27/guam-ponders-northern-marianas-reunification/2450494</ref>