Redigerer Nord-Irlands historie (avsnitt)

== Motstand mot hjemmestyre ==
Straks grunnfjellet for irsk motstand, [[niårskrigen i Irland]] [[1594]]–[[1603]], mot England i Irland var over, skjedde det en innflytning av [[Skottland|skotske]] og [[England|engelske]] innvandrere i [[bosetningen i Ulster]] som en følge av ulike økonomiske, religiøse og kulturelle sammenhenger på resten av øya.

Fra slutten av [[1800-tallet]] ønsket flertallet av folket som levde på øya Irland at de britiske myndighetene ga en form for selvstyre på Irland. [[Det irske nasjonalistpartiet]] holdt tidvis maktbalansen i [[Underhuset (Storbritannia)|det britiske underhuset]] på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, en posisjon fra hvor det søkte [[hjemmestyre]] (''Home Rule''), noe som ville gi Irland selvstyre i utenrikspolitikken uten å bryte ut av [[Storbritannia]]. To lover ga hjemmestyre til Irland som ble vedtatt i underhuset i [[1886]] og [[1893]], men ble avvist av [[House of Lords|overhuset]]. Da parlamentsvedtaket av 1911 av [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale parti]] (som reduserte makten til overhuset fra å bremse parlamentariske lovforslag ved å forhale deres iverksettelse i to år) ble det åpenbart at hjemmestyre ville mest sannsynlig skje i løpet av de neste fem årene. Hjemmestyreligaene, eller hjemmestyrepartiet, hadde argumentert for dette i bortimot femti år.

[[Fil:Ulster Covenant.jpg|thumb|[[Ulsterpakten]] som ble signert den 28. september 1912.]] 
Imidlertid var et betydelig mindretall sterkt imot ideen og ønsket å beholde [[Act of Union 1800|unionen]] i dens eksisterende form. Irske unionister hadde agitert med hell mot hjemmestyre siden 1880-tallet, og den [[28. september]] [[1912]] hadde lederen for de nordlige unionistene, [[Edward Carson]], introdusert [[Ulsterpakten]] i [[Belfast]] som forpliktet å ekskludere Ulster fra hjemmestyret. Ulsterpakten ble signert av 450 000 menn og kvinner, henholdsvis hver sin erklæring, en del med deres eget blod. Mens fremskyndelsen av en splittelse med unionistsamfunnet i sør og vest (inkludert et betydelig større samfunn i [[Dublin]]) ga det de nordlige unionistene et gjennomførbart mål å kjempe for. Ulsterpakten ble dessuten udødeliggjort ved et pompøst dikt av [[Rudyard Kipling]] kalt «Ulster 1912» hvor siste vers var:

:''Believe, we dare not boast,''
:''Believe, we dare not fear''
:''We stand to pay the cost''
:''In all that men hold dear.''
:''What answer from the North?''
:''One Law, one Land, one Throne''
:''If England drive us forth''
:''We shall not fall alone!''

Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde Belfast (den største byen i [[Ulster]]) blitt den største byen på Irland. Byens industrielle økonomi med sterk sektorer innenfor ingeniørteknikk og skipsverft, vært tilknyttet Storbritannia. Belfast var hovedsakelig en protestantisk by med en katolsk minoritet på mindre enn 30 prosent som var konsentrert vest i byen.

Et tredje lovforslag for hjemmestyre ble introdusert av regjeringen som besto av Det liberale partiet i mindretall i 1912. Imidlertid var [[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative parti]] vennlig innstilt til unionistenes sak, og den politiske stemmen til unionistene var sterk i parlamentet. Etter tung endring av overhuset ble underhuset enig i [[1914]] til å tillate fire grevskap i Ulster til å selv å stemme seg ut og da kun for seks år. Gjennom hele 1913 og 1914 ble paramilitære «frivillige soldater» rekruttert og bevæpnet, først unionistenes [[Ulster Volunteer Force]] (UVF), og deretter som et svar, nasjonalistenes [[Irish Volunteers]]. Men hendelsene i [[Europa]] fikk forrang: i hva som ble det utløsningen av [[den andre verdenskrig]], [[Gavrilo Princip]] myrdet erkehertug [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]] av [[Østerrike]] i [[Sarajevo]]. Hjemmestyre ble forsinket for en tid som var ment å være kort, og ledere fra unionistene og nasjonalistene ble enige om å oppmuntre deres respektive frivillige om å gå inn i [[British Army|den britiske hæren]]. 36. (Ulster) divisjon, som kom til å oppleve store tap ved [[slaget ved Somme]], ble dannet hovedsakelig av UVF. Nasjonalistene meldte seg også i stort antall hvor de «gamle» irske regimentene fra [[Munster]] og [[Leinster]] ble i stor grad forsterket fra disse frivillige.