Redigerer Nord-Irland (avsnitt)

== Historie ==
Nord-Irland var under den tidlige [[britisk]]e [[okkupasjonen]] fra 1600-tallet det området av [[Irland (øy)|Irland]] som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak [[Skottland|skotske]], og [[protestantisme|protestantiske]] nybyggere til provinsen [[Ulster]] for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.

Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya [[Irland (øy)|Irland]] ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige [[Sør-Irland]]. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til [[Den irske fristaten|den irske fristaten]] i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i [[Storbritannia]]. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra [[Skottland]]. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.

Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang [[Konflikten i Nord-Irland 1968–1997|voldelig konflikt]] mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn {{formatnum:3500}} menneskeliv.<ref>[http://cain.ulst.ac.uk/sutton/tables/Status_Summary.html Malcolm Sutton's Index of Deaths from the Conflict in Ireland: Status summary] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/sutton/tables/Status_Summary.html |date=20150824193436 }}, Conflict Archive on the Internet (CAIN). Lest 14. september 2014.</ref> [[Langfredagsavtalen]] i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.