Redigerer Nordåsvannet (avsnitt)

== Vannet ==
Fjorden har tilsig av [[ferskvann]] fra tre større [[elv]]er og flere små bekker, med [[Nesttunvassdraget]] som det viktigste. [[Nedbørsfelt]]et er ca. 86&nbsp;km², hvorav ca. 12&nbsp;km² er via [[Sælevatnet]]. Relativt stort tilskudd av ferskvann og det trange innløpet gir fjordvannet et lavt saltinnhold, fra 3–10 &#8240; (vår og høst) til 21–27 &#8240; (sommer og vinter) i overflatevannet, stigende fra 26 til 31 &#8240; mellom 10 til 40 m dybde.

Nordåsvannet består av to deler med en 12 m dyp grunne i mellom. Det ytre og største bassenget har dybder ned til 54 m, mens det indre er opptil 88 m dypt. Der er fisk å få, men mange betrakter sjømat derfra med skepsis. [[Nesttunelva]] renner ut ved [[Hopsfossen kraftverk|Hopsfossen]], og nedenfor [[foss]]en står sjøørret og laks, på sensommer og høst, som ikke kommer videre. [[Makrell]] fra august til januar, [[lyr]] og [[torsk]] hele året. Mye [[sei]] og småsei på ettersommeren. Stor [[hvitting]] er populær blant [[isfiske]]re. [[Sild]] ved [[påske]]tider. [[Brisling]] later til å oppholde seg i Nordåsvannet hele året. Det er brukbart fiske etter de fleste [[saltvann]]sarter i den kraftige [[tidevannsstrøm]]men ved Straume bro.<ref>Henning Jensen: «Velkommen med fiskestangen», ''Sydvesten'' 10. august 2010</ref> Adgangen til fisket er imidlertid vanskeliggjort av store veiutbygginger.

Det ble fisket [[villaks]] i Sælenelven på 1950-tallet, og det finnes kanskje 40-50 [[gyting|gytefisk]] tilbake i Nordåsvannet, hvorav 24 i Apeltunelven. Fjøsangerelven er helt under bakken, mens Sælenelven er 70 % under bakken, og Nesttunvassdraget er ikke lenger gyteområde pga [[demning]]en av [[Hopsfossen kraftverk|Hopsfossen]],<ref>Ståle Melhus: «Det er ganske utrolig at det er villaks her», ''Fanaposten'' 26. februar 2021</ref> der laks stanger for å komme opp i fossen.<ref>[http://www.fishbooking.com/fiskeinfostart.asp?VassID=1055&knr=1201 Laks nedenfor Hopsfossen]</ref>