Redigerer Norbatt (avsnitt)

== Historiesammendrag ==
[[Fil:Sisu XA-180.jpg|thumb|[[Sisu XA-180]] fra Norbatt i Ferdiss innen det norske ansvarsområdet i Sør-Libanon]]
Norbatt ble opprettet i [[1978]] og eksisterte gjennom 41 kontingenter til 1998. Norbatt bestod i første kontingent av [[geværkompani]]ene 1, 2 og 3 som fra kontingent 2 ble omorganisert til geværkompaniene A og B – og videre ett [[stabskompani]] med forsterket [[sanitet]]stropp, [[samband]]stropp og [[pionertropp]] samt teknisk kompani, helikopterving og bataljonsstab. Ca. 21 400 nordmenn tjenestegjorde i Norbatt i en eller flere kontingenter.
Den [[22. mars]] 1978 svarte [[Norge]] positivt på FNs henvendelse om å delta i Unifil. Den norske hovedstyrken ankom Libanon i 2 og [[3. april]] 1978 .
[[10. desember]] [[1988]]: FNs fredsbevarende styrker ble tildelt [[Nobels fredspris]] for sin innsats.
[[28. november]] [[1998]]: Norbatt overlot området til indiske Indbatt. 

[[Fil:BlueLine.jpg|thumb|left|Området Norbatt dekket lå i den sørøstre delen av Libanon, østfor «Ibil as Saqv» på dette kartet.]]
Området Norbatt dekket lå i det sørøstlige hjørnet av Libanon og var 55 km² og var ett av seks ansvarsområder i Unifil. Ca. 550 nordmenn tjenestegjorde i Norbatt til enhver tid. Gjennom de første kontingentene tilhørte Blate-området den nepalske FN-styrken, men da [[Nepbatt]] trakk seg ut tok Norbatt over det. BN-stab, STKP og KP 1 lå den aller første tiden sør for den lille landsbyen [[Ebel es-Saqi]] ved bensinstasjonen hvor veien svinger opp til [[Marjayoun]], men etter at nepaleserne i mai/juni [[1978]] ankom området, ble Ebel es-Saqi inntatt og gjennom fleste kontingentene lå hovedkvarteret inne i selve landsbyen. Omkring [[1991]] ble det flyttet til posisjonen 4-2HQ på [[Falkehøyden]] (Jabal Qalaat Jabbour), like nord for landsbyen.  En rekke steder i Norbatt fikk norske navn av det norske personellet.

[[Fil:Minefield warning.JPG|thumb|Norbatt gjorde en stor innsats i rydding av landminer.]]
Norbatts utførte i tillegg til det som lå i [[UNIFIL|mandatet]] også humanitær innsats i området. Ikke minst stod norsk personell for en betydelig innsats i rydding av [[landmine]]r. Skolene ble støttet av Norge, og Norbatts sanitet utførte en stor innsats også for sivilbefolkningen.  Næringslivet blomstret opp takket være de kjøpesterke soldatene, og i det hele tatt virket det norske nærværet stabiliserende på regionen.
De militære tapene var relativt små sett i lys av at styrken stod der gjennom 20 år. Av de 21 soldatene som mistet livet var det bare 4 som ble drept under direkte krigsrelaterte handlinger (2 beskutt av kjente og 2 av ukjente). De resterende skyldtes sykdom, trafikkulykker og en skyteulykke. Men i tillegg kommer skader og senskader, særlig psykiske, som ennå er lite kartlagt, selv om man de senere år har fått statistikk på bordet som viser at FN-veteraner er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Og da spesielt fra de tidligste kontingentene.
Flere i lokalbefolkningen lærte seg norsk og minst 30 lokale libanesiske jenter giftet seg med unge norske menn de traff i Norbatt.